Gå til sidens hovedinnhold

Å være mor til en russ

Jeg kjenner at det til tider kan være krevende å være tenåringsmamma. Denne fasen må alle foreldre forberede seg på så godt som mulig.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Under en pandemi er dette ekstra krevende, og mange begrensninger hører med til dagens orden på ulikt vis for å holde smittetrykket nede.

Jeg er den første til å skrive under på at å ha en sønn blant årets russekull er vanskelig.

I 15 måneder vet jeg konkret at disse ungdommene har mistet mye verdifull ungdomstid og at de har gjort så godt de kan med et minimum av samvær og antall mennesker rundt seg i forhold til smittevern og regler.

Så kommer våren og russetida, og media hauser opp hendelser som ikke gir det store bildet av hva som egentlig har skjedd. Det føles tøft å våkne opp til nyhetssaker slik det ble her om dagen, godt supplert av uttalelser i sosiale medier.

Man må kjenne på at man er blant de foreldrene som "ikke bryr seg". Dette stemplet får man nærmest automatisk. Jeg tenker på at jeg er i godt selskap med de foreldrene som jeg var i barselgruppe med, i FAU i barnehagen og skolen med og som jeg har heiet på diverse Ørnlag på fotballbanene sammen med.

Nå har mange av de samme foreldrene stilt opp til dugnad på nytt i en pandemi. Vi snakker med ungdommene våre om holdninger og om klar beskjed om nulltoleranse for vold. Vi har fokus på det med nærkontakt og om det å vise hensyn.

Vi engasjerer oss i en stor gruppe på Messenger hvor vi informerer og oppdaterer hverandre så godt vi kan til beste for våre gutter og alle familiene rundt dem.

Slutt med å si i avisenes kommentarfelter at vi ikke bryr oss. For det gjør vi fra tidlig morgen til sent på kveld. Også på natters tid. Vi håper og vil det beste for våre "barn" som er i ferd med å bli voksne i en kjip tid. Forsøk å ikke døm alt og alle, men tenk på at en sak og hendelse har minst to sider, her snakker vi om minst 20 sider.

Jeg vet at det er flott ungdom vi snakker om her. Ungdom som har helt andre utfordringer enn det vi hadde og som snubler inn i voksenlivet med flombelysningen på full guffe.

Takk til Gjengangeren som i gårsdagens nettutgave belyser hendelsene rundt Hortensrussen på en langt bedre og nyansert måte enn riksmedia.



Kommentarer til denne saken