Gå til sidens hovedinnhold

70 år med menneskemøter – den beste medisin for et menneske er et annet menneske

Artikkelen er over 1 år gammel

I år fyller Røde Kors Besøkstjeneste 70 år. Og i Vestfold er det i dag ti Besøkstjeneste avdelinger.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den første besøkstjenesten startet i 1951, i Sandefjord Røde Kors. Grunntanken «menneske møter menneske» lever fortsatt i beste velgående. Fra vi er født søker vi sosial kontakt og bekreftelse hos personene rundt oss. Det er essensielt for vår overlevelse. Vår søken etter bekreftelse og anerkjennelse er en jakt vi ubevisst tar med oss hele livet. Vi slutter nok aldri å lete. Men vi kan miste de som gir oss den bekreftelsen vi trenger. Med tid og ulike grunner forsvinner mennesker som har vært viktige for oss. Da kan dagene bli lange og ensomme.

LES OGSÅ (+): Røde Kors kan ha gått glipp av en betydelig sum: – Vi glemte rett og slett å søke

I et samfunn som skal jobbe stadig mer effektivt og digitalisert, er Besøkstjenesten beviset på at det enkle fortsatt ofte er det beste.

Besøkstjenesten i Røde Kors startet da Jens Meinich var i USA rett etter krigen og observerte «grey ladies» – en ordning der frivillige sykesøstre aktiviserte og besøkte pasienter på sykehus. Han tok med seg ideen til Norge. Den gang lå man mye lengre på sykehus enn i dag. Over tid har pasientvennene blitt til besøksvennene. Samtidig har de gått ut av sykehusene og inn i hjemmene til personer som ønsker et menneske å snakke med.

Det er en vanskelig og ofte ubehagelig beslutning å gå til det skrittet hvor man ber om en besøksvenn, men hver uke tar mennesker kontakt med sitt lokale Røde Kors og spør om de kan få noen på besøk. Over 700 frivillige besøksvenner møter i ti kommuner i Vestfold hver uke en av disse modige menneskene. Dette gjør de fordi de ønsker å glede andre, bli kjent på tvers av generasjoner eller for å bidra inn i et viktig samfunnsoppdrag. En besøksvenn i Røde Kors kan være med på å gi den anerkjennelsen og bekreftelsen som ble borte.

Les også

«Jul for alle» er reddet – nå blir det feiring i staselige omgivelser

I hele Norge når Røde Kors over 20.000 ensomme og sosialt isolerte mennesker hvert år. Det er et fantastisk tall. Samtidig skjer det ting i samfunnet som gjør at vi må ruste oss til å rekruttere flere frivillige til besøkstjenesten i fremtiden. Flere eldre, og flere som skal klare seg hjemme lenger legger press på velferdsstaten. Vi ser også at stadig flere unge rapporterer at de er mye ensomme og mangler noen å snakke med.

Å være alene er ikke ensbetydende med å være ensom. Mange setter pris på å være alene, men ensomhet er en vond følelse som oppstår når det blir et sprik mellom den sosiale kontakten man har og den man faktisk ønsker.

Ifølge Statistisk sentralbyrå har de aller fleste en nær fortrolig venn og minst to personer de kan be om hjelp hvis de får personlige problemer, men eldre og enslige mangler dette i større grad enn andre grupper. Stadig flere bor alene.

Les også

1.400 hortensere sitter hjemme på dagtid – her skal de få en sosial start på uka

Ser man på eldre, er det gjerne slik at 60-åringer er ikke mer ensomme enn andre aldersgrupper, men risikoen øker raskt rundt 75 år, når folk får problemer med helsa og mister sine nærmeste. Rundt 30 prosent av de over 75 år sier at de av og til eller ofte er ensomme. Dessuten oppgir flere menn enn kvinner å ha få nære personer rundt seg. Denne forskjellen finner vi i alle aldersgrupper.

Ensomhet er komplekst, og ikke noe man løser på en enkel måte, men vi tror at gjennom menneskemøter kan vi være med å gi et pusterom til de som sitter mye alene.

Det er altså ingen apper, roboter eller fancy duppeditter i Besøkstjenesten, kun mennesker som møter mennesker. Og det har vi tenkt å fortsette med i 70 år til. Hurra for Besøkstjenesten.

Røde Kors Besøkstjeneste i Vestfold markering jubileum med en konferanse den 27. november i Tønsberg. med tema «Matglede med eldre».

LES OGSÅ (+): Torild fra Røde Kors er eneste brukerrepresentant i rådet for innvandrere: – Jeg kan jo ikke sitte der alene

Kommentarer til denne saken