Horten kommune har en gjeld på 3 300 000 000 kroner. Det bekymrer meg.

Ordfører Karlsen advare mot å svartmale kommunens økonomiske situasjon for mye. Jeg har aldri hatt som intensjon å svartmale kommunens økonomi. Det jeg har gjort er å vise til fakta. Kommunens gjeld har økt fra 50 000 kr per innbyggere til 120 000 kr per innbyggere de siste åtte årene.

Jeg er enig med Karlsen når han sier at det ikke er en hemmelighet at investeringene har ført til økt gjeld og at vi merker det når det kommer renteoppganger. Som politikere ligger det et stort ansvar i å forvalte kommunens penger. Da må vi blant annet ta høyde for at renten vil gå opp. Og vi må ta høyde for at vi i morgen har råd å betjene lånene vi tar opp i dag.

Som jeg tidligere har uttalt så har også Høyre vært med på flere av de store, og nødvendige, investeringene de siste årene. Det må ikke oppfattes sånn at Høyre ønsker stans i alle nødvendige investeringer. Vi ønsker en positiv utvikling av kommunen, og da er for eksempel gode skolebygg viktig.

Vår oppgave som politikere er å se hvilke investeringer det er behov for, og samtidig vurdere hva som skjer fremover med kommuneøkonomien, ved å si ja til de ulike behovene. Det handler om å prioritere. Det er viktig for Høyre å ha en bærekraftig kommuneøkonomi inn i fremtiden, der vi tåler renteoppganger.

Jeg er enig med Karlsen at Fagerheim og Granly skole har blitt to fine skoler. Og Lystlunden Arena Horten, har blitt en fin idrettshall. Her har vi tverrpolitisk stått samlet for nødvendige og etterlengtede oppgraderinger.

Når jeg sier at det er lett å være populær hvis du sier ja til alt, i retning Karlsen, handler ikke dette om ordførervervet til Karlsen. Karlsen har uten tvil vært en populær ordfører, og jeg er en av de første å vise min respekt for det arbeid han har gjort i ordførervervet.

Det jeg mener er at det er lettere å være populær hvis du sier ja. Men noen ganger har du kanskje ikke råd å si ja, selv om du har lyst. Da må du prioritere. Det samme gjelder for så vidt egen privatøkonomi. Huset mitt trenger bedre isolasjon, bilen min kunne vært bytta ut mot en nyere og kona kunne tenkt seg å ta en lenger dusj. Selvfølgelig ville jeg blitt mer populær på hjemmebane ved å si til kona; jo nå skal vi pusse opp, kjøpe ny bil og du kan ta lange dusjer. Problemet er at disse økte utgiftene i dag, også skal betales i morgen. Hvis jeg ser at utgiftene fremover blir (alt for) store, kan det være at jeg må si nei til noe. Dette for å sikre at jeg har en bærekraftig privatøkonomi også fremover. Det handler om å prioritere.

Kanskje oppfattes denne sammenligningen som flåsete. Men essensen i den er uten tvil viktig; du må ikke bruke mer penger i dag, enn du har råd til å betale for i morgen. Selv om du har lyst. At kommunedirektøren nå sier at både vedtatte og påtenkte investeringer kanskje må stanses, kan være et signal om at kommunen har brukt mer penger enn vi har råd til å håndtere fremover. Tiden vil vise.

Tverrpolitisk har vi stått sammen om noen store investeringer de siste årene. Allikevel har vi også hatt forskjellige løsninger i noen saker. En stor forskjell er at Høyre også ønsker å slippe til private aktører i markedet. Vi mener at ikke alt trenger og gjennomføres i kommunal regi. Dette er en ideologisk forskjell mellom Høyre og venstresiden. Jeg har respekt for deres syn. Personlig mener jeg dog det er viktig og riktig også å gi andre aktører muligheten til å levere i kommunen.

Noen eksempler der vi har hatt en annen løsning enn venstresiden. Vi mener at kommunen ikke skal låne over 150 mill., kr til ny barnehage og allaktivitetshus i Åsgårdstrand. Vi ønsker å gi private aktører mulighet til å realisere disse etterlengtede prosjektene i Åsgårdstrand. Vi ønsker ikke å gå videre med flytende sjøbad på Indre Havn. Det er et interessant prosjekt, men vi mener kommunen ikke har råd til en slik investeringer. Vi hadde også andre løsninger for Bakkeåsen i Åsgårdstrand. Som vi sier i Sverige, «mange bekker små, blir en stor å».

Det finnes ytterligere eksempler der Høyre og venstresiden har hatt ulike løsninger. Sånn skal det også være. Vi er forskjellige partier, med forskjellige utgangspunkt. Vi mener vi har de beste løsningene, venstresiden mener de har de beste løsningene. Hvem som har «rett», kommer an på hvilket ståsted du har. Det vi har til felles er målet om at vi ønsker det beste for Horten. Noen ganger har vi rett og slett bare ulike løsninger for å nå målet.

Jeg vil avslutningsvis trekke frem Bekkegata 2 (gamle Horten videregående), som viser et skille mellom Høyre og venstresiden. Vi ønsket ikke å kjøpe Bekkegata 2. I 2019 vedtok posisjonspartiene å ta 51 mill., kr. fra et prosjekt tiltenkt omsorgsboliger. Pengene ble brukt til å kjøpe Bekkegata 2. Vi står ovenfor en eldrebølge, og med Høyre og samarbeidspartiene sitt budsjett ville omsorgsboligene kunne stå ferdig allerede neste år.

Karlsen sier han tror vi har behov for Bekkegata 2, til for eksempel hjemmetjenesten og sentrumsnære omsorgsboliger. Jeg er enig med Karlsen at vi trenger omsorgsboliger fremover. For å få til omsorgsboliger i Bekkegata 2 må Bekkegata oppgraderes vesentlig. For å få det til, må det lånes mer penger. Dette i en situasjon når samtidig kommunedirektøren sier at både vedtatte og påtenkte investeringer kanskje må stanses fremover. Tiden vil vise hva som skjer med Bekkegata 2.

Det vi kommunestyrepolitikere har til felles, er at vi alle er forskjellige. Høyre har andre løsninger enn venstresiden. Sånn skal det være. Vi ønsker alle det beste for Horten, men vi har forskjellige løsninger. Jeg gleder meg til budsjettprosessen som kommer. Den blir viktig. Vi ønsker alle en kommune som skal tåle fremtidige utfordringer på en bærekraftig måte.

Vi må i fellesskap finne løsninger for å håndtere den gjelden vi har, som i dag teller 3 300 000 000 kroner.