Spennende innspurt også i år

Det var over 1100 syklister som lørdag gjorde seg klare til det som for mange regnes som styrkeprøven i Vestfold-syklingen: En 16,5 mil lang tur på Vestfold-veier som består av både fjell og lange, flate veistrekninger. Rittleder og formann for Horten og Omegn Cykleklubb, Georg Askjer, understreker at man var heldige med lørdagens vær.
– Vi kunne ikke bedt om noe bedre sykkelvær. I surt vær og mye vind vil nok bakkene i både Holmestrand og Åsgårdstrand fortone seg litt annerledes enn i dag, så det er jeg glad vi slipper, sier han.
Vestfold Rundt har etter hvert markert seg som en "happening" i Vestfolds sykkelmiljø, og Askjer understreker at også mange syklister fra andre steder i landet stiller til start.
– På det nasjonale plan er vi blitt et av Norges største landeveisritt. Det er bra, for å arrangere dette er det vi lever på resten av året. Et ritt kan sende ganske mange ungdommer på treningsleir, forklarer han.

Det var mange fysisk sterke ryttere som stilte til start, og blant annet den tidligere Manchester United-profilen Ronny Johnsen skulle vise hva han var god for i sykkelsetet. Størst forventning knyttet det seg allikevel til den tidligere proffsyklisten Mats Kaggestad som nå sykler for Frogner Sykkelklubb.
– Det er klart at Kaggestad må tåle et favorittstempel. Det er bare logisk med tanke på Credit Agricole-bakgrunnen hans. Samtidig er jeg spent på hortensgutten Frans-Leonard Mustaparta Markaskard som nå sykler for Raumerytter. Dette er hans første Vestfold Rundt, men flere titler viser at han er til å regne med, sier Askjer.
Og spenning ble det fra første stund. Allerede i Holmestrand gikk syv ryttere, ledet av Kaggestad og Markaskard, i brudd og holdt tempoet oppe hele veien. Selv om de en kort periode ble innhentet av flere ryttere var det disse syv som kjempet om finaleplassen helt inn mot Åsgårdstrand.

Generelt er den "beryktede" Åsgårdstrands-bakken kjent som styrkeprøven som kan avgjøre det hele. Slik ble det også her, og Kaggestad og Markaskard rykket fra de andre og holdt seg på hverandres hjul helt fram til Bakkenteigen. Der rykket Kaggestad fra og skapte en luke helt inn til mål som Markaskard aldri klarte å innhente.
– Jeg kjørte aktivt og var med i flere brudd, og er fornøyd med det. Når jeg skulle drikke, og bare hadde en hånd på styret, støtte Kaggestad fra. Det hullet klarte jeg aldri å tette, sier Markaskard etter løpet.