Plastkøllegeneral Johnson

– Vi har to seniorlag i seriesystemet, og i tillegg har vi fem guttelag med spillere fra 7 til 15 år. Rekrutteringen har rett og slett skutt fart.

At Gisle Johnson selv er leder i klubben og trener for samtlige lag forundrer ingen. Læreren har trukket i trådene i Horten Innebandyklubb siden den ble stiftet for 14 siden. Denne sesongen tilbringer han rundt 15 timer ukentlig i Hortenshallen for instruere og inspirere unge entusiaster.
– Jeg gjør det jo fordi jeg synes det er moro, smiler 32-åringen, som selv ble bitt av innebandy-basillen i gymtimene på Lillås skole på begynnelsen av 90-tallet.
– Den gangen var innebandy en ny og litt eksotisk idrett i Norge. Vi hadde en gymlærer som lot oss spille innendørs, og vi ble etter hvert en kameratgjeng som spilte sent og tidlig - både inne og ute. Samtidig var idretten begynt å bli riktig stor og viktig i Sverige, som fortsatt er innebandyens virkelige stormakt. Christian Kolderup, Mats Stenmark Iversen, Frank Arild Dahle og jeg bestemte oss for å starte en ordentlig klubb. Vi fikk uvurderlig hjelp av Harald Røed - som da var idrettskonsulent i Horten kommune - til å kjempe oss gjennom skjemaveldet. 1. mars 1996 ble Horten Innebandyklubb formelt etablert, og dermed var vi på en måte i gang. Kunnskapene om regler og taktikk var svært mangelfulle, men vi fikk da i hvert fall bestilt køller og baller og nødvendig keeperutstyr, slik at vi kom igang. Et problem var naturligvis at det ikke var noen andre Vestfold-lag å spille mot, så helt fra starten har vi - med litt blandet suksess - spilt i Buskerud-serien. En gang spilte vi kvalifisering for opprykk, men som regel har vi havnet midt i haugen i en litt ujevn 2. divisjonsavdeling.

Etter fullført utdanning på Eik Lærerhøyskole ønsket innbandygeneral Johnson å komme litt vekk fra hjembyen en periode. Valget falt på Hammerfest, hvor han jobbet som lærer og innebandyinstruktør i to år.
– Det var to fantastisk fine år, sier Gisle Johnson.
– Hammerfest er naturligvis helt annerledes enn Horten, og ennå savner jeg den nord-norske humoren og samholdet i lokalmiljøet. Serieavviklingen og reise-avstandene var også litt annerledes i nord. Kampene ble avviklet som helgeturneringer i Alta, Harstad, Tromsø, Karasjok, Masi og Havøysund - og det ble en del lange bussturer - i tillegg til flotte sjøreiser med Hurtigruta.

Tilbake i Horten fikk Johnson lærerjobb på Granly skole. Ved siden av har han også en 15 prosent stilling som rekrutteringsansvarlig i Norges Bandyforbund.
– Granly er en flott skole med et spennende og trivelig miljø, hvor jeg føler at jeg får brukt min kompetanse som spesialpedagog. Ettersom jeg i flere år har hatt ansvaret for Ferieklubben i Horten, har jeg også fått ansvaret for aktivitetsdager og idrettsarrangementer, og vi kan blant annet skryte av at vi har skøytebane med is på Granly.
– Innebandy er naturligvis en spennende og trivelig idrett, men vi har jo en følelse av at den liksom aldri har tatt helt av her?
– Vi har tøffe konkurrenter i fotball og håndball, som jo nesten er for helårsidretter å regne. Innebandy er imidlertid en voksende idrett, og det dukker opp stadig nye klubber. Den lokale 2. divisjon består nå av lag fra alle Vestfold-byene. Horten er faktisk representert med to klubber, ettersom bedriften Seagull har kastet seg inn i poengjakten som Tordenskiold. Horten Innebandyklubb har to lag på seniornivå, og i øyeblikket leder førstelaget serien med nokså klar margin. I alt har klubben 103 aktive medlemmer - og det er flere enn noen gang.

– Hva skal til for å bli en god innebandyspiller?
– Innsats, teknikk og hurtighet er alfa og omega. I motsetning til håndball og fotball er det ikke nødvendig å være hverken kraftig eller høy. Evnen til å foreta finter og retningsendringer med den lille plastballen under kontroll er helt uavhengig av muskelmassen. Ørn-spilleren Evan Patros er et eksempel på det. Han var i sin tid et gnistrende innebandytalent, og om han hadde valgt krokkølle i stedet for leggskinn og fotballstøvler, er jeg nokså sikker på at han ville vært i landslagstroppen. Han var - og er fortsatt - et supertalent med slepen teknikk og suveren kroppsbeherskelse, sier Gisle Johnson, som selv har en fortid som fotballspiller for Falk.

Horten har forøvrig hatt flere spillere på nasjonalt toppnivå i innebandy. Jonas Junge (20) spilte flere år for Oslo-klubben Gjelleråsen, og fortsatt er veteranen Christian Kolderup en viktig spiller for Drammens-klubben Nor 92.
– Men det er egentlig i Sverige man skal være, hvis man virkelig skal utvikle seg innen denne idretten, sier Gisle Johnson, som kan føre eget familietre tilbake til en svensk oldefar.
– Sverige har 160.000 registrerte innebandy-spillere, og nabolandet er bare fotball større. Det er da også grunnen til at vi flere år på rad har tatt med flere av våre rekruttlag til gigantturneringen Gothia Cup i Gøteborg, hvor det deltar over 1.000 lag fra hele Europa. Det er en opplevelse for alle, selv om vi blir spilt skjorta av i de fleste kampene. Sverige har forresten vunnet hvert eneste VM i innebandy fra tidenes morgen - bortsett fra det siste. Det var nesten landesorg da svenskene ifjor fikk bank av Finland i finalen.

– Hva gjør Horten Innebandyklubb for å utvikle lagene i de aldersbestemte klassene ?
– Vi er avhengige av å finne mostandere i nabofylkene Telemark og Buskerud. I Østfold står innebandy så sterkt at de ofte blir for gode for oss, men de er hyggelige og sender rene nybegynnerlag over fjorden for å gi oss hyggelig matching. Treningsiveren er i hvert fall stor på alle våre fem rekruttlag, og vi har naturligvis plass til enda flere på treningskveldene i Hortenshallen.
Der står Gisle Johnson to kvelder i uka med fløyte og bunke plastikkøller.
– Det er forresten ikke helt sant at sporten oppsto i Sverige, avslører Gisle. – Den virkelige sannheten skal være at køllene ble utviklet av amerikanske plast-fabrikanter som prøve å skape et nytt marked for overskudds-materialer de ikke ble kvitt. De prøvde først å lage ishockey-køller av plast, men de slo aldri gjennom i NHL. Så laget de en ny modell for innendørsbruk, og de køllene var det altså som ble adoptert av svenskene på 1970-tallet.

Publisert lørdag 30. januar 2010 kl. 06:00.
Sist oppdatert lørdag 30. januar 2010 kl. 06:00.