Olaf Tufte på pallen

Ondrej Synek fra Tsjekkia hadde full kontroll i finalen i singlesculler og vant med nesten to sekunder til Marcel Hacker fra Tyskland. Olaf Tufte ble på sin side slått med 3.5 sekunder av tyskeren.
– Jeg føler meg mange kilo lettere etter 3.-plassen i München. Det har vært en del som har vært litt forstyrrende i våres, og så har jeg ikke akkurat rodd så fort hjemme. Nå har jeg fått bevist for meg selv at jeg fortsatt hører hjemme i toppen, sier en fornøyd OL-mester fra München søndag ettermiddag.
Tufte hadde ingen god følelse foran finalen. Kroppen var ikke giret som han hadde håpet.
– Jeg måtte ta hensyn til det og åpne rolig for ikke å stivne tidlig i løpet. Etter tusen meter var jeg nede på 5. plass og måtte trå til for å holde Lassi Karonen fra Sverige bak meg. Distansen fra 1000 til 1700 meter er jeg veldig fornøyd med, men det kostet, og dermed hadde jeg ikke så mye igjen til spurten.
I verdenscupfinalen i Lusern i Sveits om tre uker håper Tufte å bite enda bedre fra seg.
– Jeg kommer nok til å skrape litt i overflaten for å få et lite overskudd da, ja. Det gjør jeg normalt bare til de store mesterskapene, og det er ikke før i november at årets viktigste konkurranse er, nemlig VM. Jeg liker meg ekstra godt i Lusern og håper på en pallplass også der, sier Tufte.

Hortensroerne Kjetil Borch og Bjørn Jostein Singstad ble satt i hver sin dobbeltsculler i deres første møte med verdenseliten. Borch hadde Nils Jacob Hoff som makker, mens Singstad rodde sammen med Truls Albert, som tok bronse i U23-VM i fjor sammen med nettopp Kjetil Borch.
Borch og Hoff hadde lenge en sensasjonell plass i A-finalen inne, men tapte spurten for Tyskland, som igjen ble nr. 3 i A-finalen! Storbritannia gikk helt til topps foran Frankrike.

– Vi hadde taket på Tyskland gjennom store deler av løpet. Du kan si vi rodde strålende i 1975 meter, men spurten vår var for dårlig, oppsummerer Kjetil Borch, som der og da selvsagt var svært skuffet over at A-finalen røk.
– Spesielt med tanke på at Tyskland endte på pallen til slutt. Noen ganger er det veldig små marginer, men vi møtte jo OL-kandidater i nesten alle båtene. Sett med tanke på det, er ikke en 10. plass i verdenscupdebuten dårlig. Nils Jakob og jeg har hatt en veldig bratt læringskurve og rodd svært lite sammen bortsett fra de siste to ukene. I Tyskland møtte vi eldre og rutinerte roere som har sittet sammen i mange år, så jeg skulle tro vi har mye å gå på.
4.-plassen i semifinalen lørdag, betydde B-finale søndag der båten endte på 4. plass.
New Zealand, som Borch og Hoff hadde slått klart i semifinalen, vant foran Polen og Tsjekkia. Tidsmessig var det fire sekunder fram til New Zealand, men den norske båten kun var 3 tideler fra 3.-plassen.
– Søndag hang vi ikke sammen og rodde egentlig et dårlig løp. Vi må hele tiden anstrenge oss for å få det til å stemme. Det er et godt stykke igjen til det er automatikk i det, men får vi noen måneder på oss, skal det bli langt bedre, tror Kjetil videre.

Bjørn Jostein Singstad og Truls Albert endte på 2. plass i C-finalen der de ble knepent slått av Litauen, men Bjørn Jostein er langt fra skremt over nivået han møtte i senioreliten.
– Det beste med at jeg fikk ro verdenscupen, er at det gir utrolig inspirasjon til videre satsing. Av de tre løpene i München, var C-finalen det beste, og jeg føler at Truls og jeg har hatt fin framgang gjennom de tre konkurransene vi har rodd i helgen. I tillegg har vi fått til en del bra ting på trening, men som jeg har sagt tidligere, det har blitt mye utprøving av kombinasjoner i våres, så når mannskapene får satt seg, tror jeg vi skal hevde oss bra. Fordelen er at vi er veldig unge og villige til å legge ned en solid jobb for å bli gode, sier Bjørn Jostein Singstad til Gjengangeren.
Norge hadde også en lettvektsroer i form av Are Strandli fra Stavanger med i Tyskland. Strandli imponerte alle med 3. plass, og ifølge Tufte, er det 20 år siden Norge har vært på pallen i lettvekt.

Publisert mandag 21. juni 2010 kl. 06:00.
Sist oppdatert mandag 21. juni 2010 kl. 08:07.