Ny spurtseier til Falk

– Jeg hørte banespeaker si at stafetten i praksis var avgjort og at jeg ikke hadde noen sjanse. Da fõr det en liten djevel i meg, smiler Axel Foyn Bruun, som var 200 meter bak Wilfred Solberg ved siste veksling. Da han kom inn på stadion var avstanden frem til Hortens 17.mai-general fortsatt 150 meter, men Solberg - som unektelig er i en litt annen årsklasse en Falks landslagsaktuelle 20-åring - stivnet i siste sving og ble passert noen meter før målsnøret.
– Ja, her hjalp det ikke å være formann i 17.mai-komiteen, gliser Wilfred Solberg, som tok nederlaget med fatning. Det var naturligvis mest ergerlig for gutta på Ørns 94-lag, som løp de første syv etappene sstrålende. Jeg hadde et tilsynelatende betryggende forsprang da jeg fikk pinnen av Aslak Svendsen ved nedkjørselen til Lystlunden. Jeg husket hvordan Evan Patros sprengåpnet - og sprakk - på fjorårts sisteetappe, og derfor prøvde jeg å løpe kontrollert og fornuftig på den rundt 400 meter lange sjarmøretappen. Men - i den siste svingen hadde jeg ikke mer å gi. Beina var pinne-stive og jeg hørte Axel komme som et hurtigtog med effektive steg bakfra. Det var rett og slett for langt til mål !
For Wilfred Solberg var det allikevel en liten seier å være ankermann for Ørn-laget i Hortensstafetten. Det er ikke mer enn et drøyt år siden den populære og allsidige idrettsmann ble rammet av slag, og i løpet av rekordtid har han trenet seg tilbake til gammelt godt nivå.
- Men jeg har nok ikke fått trenet nok hurtighet, for her hadde jeg virkelig trengt taktomslag og spurtegenskaper, gliser Wilfred Solberg, som i likhet med arrangementssjef Per Enholm var skuffet over deltagelsen i Falks forsøk på å samle idretts- og bedrifts-Horten til en hyggelig mannejevning på en solrik høstlørdag.
- Rammen rundt arrangementet kunne jo ikke vært bedre, sier Solberg. - Derfor er det synd at bare 15 lag stilte til start. Det burde vært minst det dobbelte. Endel klubber har naturligvis lovlig forfall. Horten Roklubb hadde hele sin konkurranse-enhet involvert i NM på Årungen, Ørns A-lag i Kristiansand og flere av Falks lag var opptatt med sin egen eliteturnering, men jeg savner virkelig flere av de andre klubbene i kommunen.