– Laginnsatsen var avgjørende

– Jeg var ikke helt forberedt på hvor tøft det skulle bli og er kjempefornøyd med at jeg var med blant de 18 som fullførte i Team Proteinfabrikken, smiler en sprek og opplagt 45-åring to dager etter Den Store Styrkeprøven.
Laget han kjørte på sammen med også lokale Bjarne Brynning, Jan Erik Mostad og Sven Ruud, er et rent vestfoldprosjekt der 28 ryttere trillet ut fra start i Trondheim. Underveis "mistet" de ti mann, men var godt over kvoten på ti for å få godkjent målgang i Expressklassen.
– Det hele er snakk om en god laginnsats der alle var med og gjorde resultatet. Uten at alle var med og gjorde en jobb, ville vi aldri ha syklet såpass fort, mener den ferske rytteren.

Gjessing har ingen bakgrunn som kondisjonsutøver og er overrasket over hvor stor framgang han har hatt.
– Jeg er glad i god mat og drikke og fant etter hvert ut at jeg måtte kompensere dette ved å begynne og røre på meg. For to år siden kjøpte jeg de første joggeskoene og løp litt på høsten. På vinteren var jeg med på spinningøkter på et helsestudio og kjøpte racersykkel en uke før Vestfold Rundt i fjor. Der gjennomførte jeg på fem timer og var hektet direkte. I tillegg kjørte jeg Farrisrunden og et par ritt til.
På en treningstur med Bjarne Brynning i september kom spørsmålet om Trondheim - Oslo opp, men det syntes Robin Gjessing ble for drøyt.
– For å ta kortversjonen. Jeg ble med på et informasjonsmøte, og et drøyt halvår etterpå har jeg altså gjennomført rittet, ler Gjessing, som kan fortelle om gode forberedelser.

– Team Proteinfabrikken består av ca. 30 gode mosjonister og tidligere aktive syklister. Vi har kjørt sammen en gang i uka for å trene teknikk ved å ligge i en så stor gruppe sammen. Vi hadde ambisjoner om å kjøre fort, og da er det viktig at vi får et system på hvem som skal dra og hvor ofte skiftene ved å ligge i front skal gjøres. Generalprøven var lagt til Vestfold Rundt der vi kjørte sammen på 4.28, og da går det ganske kjapt, sier Gjessing, som selv trener jevnt, 5-6 ganger i uka.
– Jeg har jobbet altfor mye i alle år, og det var på tide å begynne og finne en balanse i tilværelsen, noe jeg føler jeg er ferd med å gjøre nå.
Når du kjører 54 mil på sykkel i løpet av drøyt 15 timer, sier det seg selv at det ikke blir mye stopp underveis.

– Vi hadde tre stopp på to minutter der vi tisset og lastet opp mat og drikke. I tillegg like mange ganger på et halvt minutt der vi byttet drikkeflasker. Det er uhyre viktig å spise og drikke med jevne mellomrom, og det gikk på lefse med Philadelphia og laks, sjokoladebarer med mye energi og flere kasser med bananer, forteller Robin Gjessing, som fikk smake skikkelig styggevær på Oppdal.
– Da regnet det bøttevis, og vi ble skikkelig gjennomvåte. Med 4 grader og kraftig sidevind på løypas høyeste punkt 1100 meter over havet på Hjerkinn, ble det kaldt nok i massevis. Sånt tar på kreftene, og jeg var aldri helt sikker på om jeg ville klare å være med helt inn. Helt fra Lillehammer og til Oslo var knærne så vonde at jeg måtte stå og tråkke i alle motbakker. De andre hadde det antakelig ikke bedre, og det er vanskelig å beskrive hvor hardt det var mot slutten.
Hortensgutten har allerede bestemt seg for å være med videre, og nærmest venter Grenserittet fra Strømstad til Halden og Birkebeinerrittet.
– Gleden ved å konkurrere i voksen alder samt det gode miljøet der du kun møter positive mennesker, gjør at jeg med glede tar på meg treningstøy og konkurranseutstyr med jevne mellomrom. I tillegg er jo helsegevinsten enorm – det er kanskje det aller viktigste når du begynner å bli godt voksen, smiler Gjessing.

Publisert tirsdag 24. juni 2008 kl. 00:00.
Sist oppdatert tirsdag 24. juni 2008 kl. 00:00.