Fjerde best i Vestfold

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for 2010 viser at Horten brukte 433 kroner per innbygger på som kalles tjenester innen idrett.



Landsgjennomsnittet er 525 kroner, men hvis man bare ser på kommune med over 10.000 innbyggere er snittet 444 kroner, altså 11 kroner mer enn det Horten brukte.

– Det viser at idretten i Horten ikke har hatt spesielt vanskelige kår. Det er nemlig ikke alle kostnader klubbene ser, sier park- og idrettssjef i Horten kommune, Sven-Erik Petersen, som er fornøyd med fjerdeplassen 433 kroner i snitt gir i Vestfold.

Han er likevel raskt med å påpeke at statistikken er for 2010, altså året før det kraftige budsjettkuttet idretten opplevde da kommunen ble innlemmet i Robek-registeret.

– Så tallene for 2011 vil nok sende oss noe lenger ned på lista. Men det er hyggelig å vite at vi ikke lå så verst an før Robek. I 2010 hadde min enhet et budsjett på 10,5 millioner kroner. Det er en sum vi drømmer oss tilbake til. Det ville gitt oss mye mer handlingsrom, sier park- og idrettssjefen.
Fra 2010 til 2011 ble budsjettet hans redusert til 7,9 millioner kroner.
– Vi begynte allerede i 2010 å forberede kuttet vi visste ville komme. Av budsjettet på 10.5 millioner brukte vi ikke mer enn 8.5 millioner kroner, sier Petersen.

Statistikken fra SSB er basert på innrapporterte tall fra kommunene til Kostra-databasen. Til den rapporterer hver kommune inn utgifter og inntekter i kommunedriften. Det er to funksjoner som omhandler idrett i Kostra. Det er ”netto driftsutgifter til idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg” og ”Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg- og anlegg”. I vår statistikk er disse to slått sammen.

Alle utgifter knyttet til idrettsaktiviteter i kommunal regi er med i tallene. Også støtte til idrettslagene. Videre er alle utgifter til drift og vedlikehold av kommunale idrettsbygg med i statistikken. Alt fra vaktmester og renhold, til vann og avløp. Det dreier seg altså om hva kommunene bruker til drift, og ikke investeringer i nye idrettshaller eller andre investeringer. Det føres i andre poster.

– Statistikken er nok ikke 100 prosent riktig. Forskjellige måter å organisere idretten i kommuner er en ting som kan påvirke, sier Sven-Erik Petersen.

2012 blir et like stramt år for idretten i Horten som 2011, men de holder seg innenfor rammene som er gitt i budsjettet.
– Det er litt frustrerende at vi holder oss innenfor rammene, men at kommunen som helhet ikke gjør det. Da må vi fortsatte holde stramme tøyler, sier Petersen, og fortsetter:

– Det er veldig mye vi gjerne skulle gjort og brukt mer penger på. Tallene i denne statistikken viser at vi i Horten har hatt bra fokus på idretten. Og jeg håper ikke det kommer flere kutt fra politikerne. Det tåler vi ikke, sier han.

Hadde han fått 2010 budsjettet tilbake er det først og fremst to ting han ville prioritert.
– Dempet den økonomiske belastningen klubbene har med halleie og strømutgifter, og brukt mer på uorganisert friluftsaktivitet. Der bruker vi lite ressurser, mens mange folk driver med det. Da snakker jeg om turer på kyststien og i skog og mark, soppturer og bading

I statistikken til SSB er det lille Bykle i Aust-Agder, med under 1.000 innbyggere, som kommer best ut med hele 8.282 kroner per innbygger til idrett. Horten er på denne landsoversikten litt over midten som nummer 170.
Blant kommunene med over 10.000 innbyggere er Horten nummer 56 av 110 kommune. Da er Skien best med 973 kroner.