Uenighet om brukerstyrt assistanse

Else Marie Knutsen er bosatt i Sande kommune. Knutsen sitter i rullestol og har behov for hjelp gjennom døgnet. Ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) gjør henne til arbeidsleder for assistenter som hun selv skriver arbeidsplan og ferieplan for. Knutsen er svært fornøyd med ordningen. Derfor er hun en av flere brukere i Vestfold som engasjerer seg når 12-kommunesamarbeidet (12k) nå vil endre på organiseringen av BPA.

– En rein rasering av et tilbud som idag fungerer godt og på brukernes egne premisser. Dette vil vi ikke godta, fastslår Inger Marie Knutsen da Gjengangeren besøker henne i leiligheten i Sande Sentrum.
Knutsen sikter til at 12k vil konkurranseutsette arbeidsgiveransvaret for BPA. Det er kommunene som skal organisere tilbudet og som kjøper tjenester fra private aktører.
Else Marie Knutsens egen BPA-ordning er tilknyttet organisasjonen ULOBA. Organisasjonen har dermed arbeidsgiveransvar for assistentene som Knutsen bruker. Nå er hun redd for at nye 12k-regler vil bety at brukere må ta imot det billigste og ikke det beste tilbudet. Kanskje havner hun da i en situasjon der hun ikke lenger kan benytte ULOBA som hun kjenner og trives med.

– Jeg er engstelig for at brukerstyrt personlig assistanse blir til kommunestyrt personlig assistanse. Og vi brukere har ikke fått være med på det arbeidet som 12k nå gjør. Det er da ikke rettferdig at brukeren holdes utenfor på denne måten? Vi er opptatt av valgfrihet. Ikke alle kan organisere egen hverdag og selvsagt må disse få hjelpen de trenger. Men for oss som fungerer godt som arbeidsledere, er det annerledes. Jeg vil ikke at kommunen skal bestemme hvem som skal jobbe for meg, når jeg skal spise og når jeg skal legge meg. Dette vil jeg bestemme sjøl.

Horten kommune kjøper ikke tjenester av andre, men er selv arbeidsgiver når det gjelder brukerstyrt personlig assistanse. Seniorrådgiver Inger Therese Svendsrud har ledet 12k-prosjektarbeid om BPA og er godt kjent med arbeidet som gjøres nå. Hun mener Else Marie Knutsen har misforstått hensikten med det 12k nå gjør i Vestfold:
– Dette er ingen rasering. Vestfold Offentlige Innkjøpssamarbeid har tatt opp at kommuner har brutt reglene for offentlige anskaffelser ved å ikke legge arbeidsgiveransvaret ut på anbud, men heller kjøpe direkte fra en leverandør som eksempelvis ULOBA. Selve BPA-ordningen er en lovfestet rettighet, den kan ikke raseres slik som Knutsen antyder. ULOBA er en av flere aktører på markedet. Det 12k nå utarbeider, er anbudsregler som betyr at ULOBA må konkurrere med de andre.

Vår kommune blir ikke berørt av regelendringene fordi Horten selv har arbeidsgiveransvaret, understreker seniorrådgiver Svendsrud. Hun fortsetter:
– En arbeidsgiver som sammen med arbeidsleder, altså brukeren, skal styre BPA, må forholde seg til gjeldende lovverk. Ansatte assistenter har lovfestede rettigheter i arbeidsmiljølov, ferielov og forskrift om helse, miljø og sikkerhet. En bruker er ikke arbeidsleder ifølge Arbeidsmiljøloven. 12k-arbeidet med BPA skal sikre at ULOBA og andre leverandører faktisk dokumenterer hvordan de følger opp sitt arbeidsgiveransvar. Dessuten skal leverandørene konkurrere på pris.
Så vidt Svendsrud vet, har flere kommuner i Vestfold funnet ut at de kan tjene millioner på å beholde arbeidsgiverrollen selv, slik som Horten.

Brukere får uansett være medvirkende når kommunene skal bestemme seg for leverandør, sier Svendsrud. BPA-ordningen legger opp til nettopp å gjennomføres mest mulig på brukerens premisser.
– Og i de aller fleste tilfeller får bruker også siste ord, avslutter Inger Therese Svendsrud.

Publisert tirsdag 20. juli 2010 kl. 06:00.
Sist oppdatert tirsdag 20. juli 2010 kl. 07:59.