Trefelling for retten

Trær, skygge og grensegang er klassiske eksempler på at forholdet mellom naboer til tider ikke er helt godt. Det er likevel sjeldent at det går så langt at det er domstolen som må til for å få en avklaring, men også det skjer.
Som i oktober når en hortenskvinne og en hortensmann skal to dager i retten for å få domstolens avklaring på den påståtte tremassakren mellom eiendommene deres sommeren for to år siden.

Spørsmålet er fremmet som en erstatningssak hvor kvinnen saksøker mannen for å ha felt hennes trær, men begge partene påberoper seg prinsippsak for at den ikke er avgjort ved megling eller forliksrådet før den kommer til domstolen.
Det såkalte skyldspørsmålet – hvem som gjorde hva - er for øvrig avklart. Mannen har aldri nektet for at det var han som tok motorsaga og kuttet ned de 20-25 meter høye trærne, men har også vært klar på at dette var noe som var avtalt med kvinnen.

Til og med tidspunktet for når trærne skulle kuttes var avtalt – da kvinnen var bortreist og dermed slapp å slite med motorsagsduren – men mens kvinnen mener at avtalen var at mannen bare skulle kutte toppene på trærne for å få ettermiddags- og kveldssol på sin eiendom, mener han at avtalen var at trærne skulle kuttes nede ved roten.
Avtalen var for øvrig av det muntlige slaget, så ingen av partene kan legge fram noe skriftlig dokumentasjon på forholdet når de møtes i retten. Mangelen på dokumentasjon er også et faktum når det gjelder omfanget av trefellingen. Partene er ikke enige om det er fire eller fem store samt et lite asketre som er felt. Erstatningssøksmålet avhenger av det.