Rosehagen i full blomstring

Søndag kveld gikk spisestedet tomt for mat. En skulle tro det var katastrofe, men tvert imot: May Nelly Kjeldsberg, innehaver og kokk, forsikrer at det gikk over all forventning.
– Folk tok det så pent! "Så fint for dere!" var tilbakemeldingen vi fikk, og så bestilte de en kake i stedet.
På åpningskvelden var hele hundre mennesker til stede, og siden har det gått i et jevnt kjør.
– Det var så mange her at vi måtte låne møbler fra Gamle Horten gård, for å benke alle ned, forteller May Nelly. Hun legger ikke skjul på at hun har satt pris på de små pausene som har vært mellom klokken fire og klokken seks, når folk kommer for å spise middag. Faktisk har de vurdert å legge inn en liten siesta på de varmeste dagene, men til nå har det vært i travleste laget for det.
– Gjestene er en god blanding av hortensfolk og turister, sier hun.
– Det skiltes jo bare til offentlige bygg.

– Energien her er så god! mener Grete Lundstad. Sammen med ektemannen Ivar har de lagt turen innom Rosehagen for en formiddagskaffe og litt å bite i.
– Man hører latteren og merker den gode stemningen på lang avstand. Her hygger man seg, legger hun til.
Ekteparet Kjeldsberg protesterer ikke et sekund.
– Selv om vi gikk tom for mat her forleden, kan vi ikke si at vi har hatt særlig store innkjøringsproblemer. Det kommer nok også av at vi har møtt så mye velvilje og enestående positivitet fra gjestene, mener May Nelly.
– Innimellom må vi fly ned på butikken for å kjøpe noe vi mangler, eller stikke hjemom en tur for å hente noe vi har glemt, men det tar folk med et smil. Tannstikker, for eksempel. Det hadde vi glemt, men vi fikk kjapt skaffet det til veie.
Et firma har allerede inngått en fast lunsjavtale med spisestedet, og flere vil komme. May Nelly Kjeldsberg står ikke stille et sekund på kjøkkenet, men haster fram og tilbake mellom komfyren og arbeidsbenken. En lun duft av nybakte wienerbrød ligger under takplankene. Da det dukker opp en gjest hun kjenner, tar hun seg tid til å tørke hendene og dele ut en hjertelig velkomstklem.

Menyen er preget av et ønske om å servere mat man ikke kan kjøpe alle andre steder.
– Vi varierer den litt etter humøret og været, sier May Nelly.
– En dame etterlyste bagetter med ost og skinke, men det kan man like gjerne kjøpe på en bensinstasjon. I stedet har vi smørbrød med brie og parmaskinke, og det må da være et hakk bedre?
Samtidig er de ikke redde for å servere helt enkel mat. Flere gjester har uttrykt begeistring og takknemlighet for at de har noe så tradisjonelt som rundstykker med brunost og jordbærsyltetøy, noe som ikke minst faller i smak hos barna.
På sikt akter hun å ansette en kokk til.
– Ellers får jeg ikke tid til å gå rundt og prate med gjestene og forsikre meg om at alle hygger seg, og det er viktig for meg, sier hun. Da vil det også bli bedre tid til å lage flere hjemmelagde kaker.
Og til helgen blir det bacalao, lokker ekteparet.