Omsorgstrappa gir unik helhet

Leder for kommunens Virksomhet institusjoner, Helge Etnestad, er engasjert når han forklarer hvorfor Hortens demensomsorg er en suksess. Begrepet "omsorgstrappa" er utviklet som modell for tiltakskjeder innen omsorg generelt, også i Horten. I vår kommune er hvert trinn i demensomsorgstrappa del av den helheten som gjør oss landsledende. Derfor nevnes Hortens demensomsorg i myndighetenes planer for framtida.

Det handler først og fremst om et positivt menneskesyn, ifølge Etnestad.
– Vi skal ta vare på mennesker med demens ved å verdsette dem for den de er til enhver tid. Demens er så mye mer enn Alzheimer. Dette er ingen ensartet pasientgruppe, heller ikke når det gjelder alder. Vi ønsker hele tida å se enkeltmenneskets behov og utvikle våre tilbud og tiltak med dette som utgangspunkt.
Delegasjon etter delegasjon har besøkt Horten for å se på våre suksessfaktorer. De har kommet fra andre norske kommuner, eller fra land i og utenfor Europa. Det er norske helsemyndigheter sentralt som henviser til Horten, forteller virksomhetsleder Helge Etnestad:
– Sannheten er at vi har måttet si nei til enkelte henvendelser, men vi tar imot alle som har fått henvisning fra departement eller direktorat. Vår suksess er en følge av egne erfaringer om omsorg over lang tid, faglig samarbeid med nasjonalt kompetansesenter og samhandling mellom kommunens politikere og administrasjon.

Tiltakskjeden som er utviklet spesielt for demens skal følge pasienten fra diagnose er stilt og gjennom ulike faser av sykdommen. Her er tiltak for pasienter som fortsatt kan bo hjemme og for dem som har behov for døgnkontinuerlig pleie. Dessuten omfatter kjeden tiltak rettet mot pårørende. For hvordan takler man best en situasjon der et nært familiemedlem har fått en alvorlig diagnose? Hvordan opprettholde kommunikasjon med en som er glemsk, blir urolig og ikke kan delta i samtalene som før?
– Vi ser at det som skjer akkurat nå og det man opplever sammen i øyeblikket kan skape gode samtaler. Likeledes det som hendte for lenge siden. Men det er ikke like greit for pasienter med demens å bli spurt om hva man spiste til middag igår. Korttidshukommelsen svikter. Pasienten kan fort føle det ydmykende å ikke kunne svare på "enkle" spørsmål om gårsdagen, sier Helge Etnestad.

Horten kommune ser det som svært viktig at mennesker med demens får behandling tidligst mulig. Forskning viser at tidlig påvisning bidrar til å opprettholde livskvalitet lenger. Et langt sykdomsforløp krever langsiktig perspektiv på løsninger. Dessuten differensiering - å kartlegge den enkelte pasient for å undersøke funksjonssvikt og mestringsnivå. Slik kan tiltakene tilpasses den enkelte.
– Hver pasient skal få et tilrettelagt tilbud på riktig nivå. Våre tiltak skal følge pasientens utvikling. Dessuten er det unike ved tiltakskjeden i omsorgstrappa at ingen av trinnene nødvendigvis er "endelige". En pasient som viser økt funksjonsnivå kan få et tilbud som er tilpasset dette nivået. Det er optimalt for pasienten, og frigjør ressurser som gjør tiltakskjeden fleksibel.

Framtida bringer stadig nye utfordringer innen eldreomsorgen generelt og demensomsorgen spesielt. Her har ingen tid til å hvile på laurbær. Det kommer nye eldrebølger i 20-30 års perspektiv.Virksomhetsleder Etnestad understreker behovet for stadig å være i forkant. Samtidig er Horten ingen rik kommune økonomisk sett. Helge Etnestad ser både fordeler og ulemper:
– I en fattig kommune tvinges vi til å finne kreative kostnadseffektive løsninger. Det er ofte positivt. Økte kostnader er ikke alltid det samme som økt kvalitet. Vi vet at kompetanse gir reduserte kostnader og øker kvaliteten for pasienter og personell. Penger er viktig, men betyr slett ikke alt til enhver tid, avslutter leder for Virksomhet institusjoner i Horten kommune, Helge Etnestad.

Det handler først og fremst om et positivt menneskesyn.

Vår suksess er en følge av egne erfaringer om omsorg over lang tid

I en fattig kommune tvinges vi til å finne kreative kostnadseffektive løsninger. Det er ofte positivt.

Helge Etnestad