Livets dans i reprise

– Vi vil mimre, tenke pedagogisk, men også se framover, sier Isabelle Laurent om Horten som Munch-kommune. Det oppsummerer også forestillingen “Livets dans”, som settes opp i Åsgårdstrand i 2013.

Til neste år er det altså 150 år siden Edvard Munch kom til verden. Dette skal markeres nasjonalt og med aller største selvfølgelighet i Horten kommune. Komiteen bak den lokale varianten av markeringen, som foruten Laurent består av Solfrid Sakkariassen og Gunnar Hofsøy, mener nå å ha funnet selve storkonfekten til festen. Konsertforestillingen “Livets dans”, som baserer seg på kunsten og livet til Edvard Munch, ble en kommersiell og økonomisk suksess da den i 1991 ble satt opp i Munch-parken som en del av Vestfold Festspillene. To år senere ble suksessen gjentatt, og en nedstrippet versjon turnerte også med Rikskonsertene i 1994. Siden da har “Livets dans” vært mye etterspurt, men aldri gjentatt på plassen der Munch bodde i vel 30 år.

– Det går mye gjetord om dette prosjektet, sier Gunnar Hofsøy, som stolt kan presentere “Livets dans” på nytt, og det til en anledning som knapt hadde vært mer skreddersydd enn om kunstneren hadde gjenoppstått fra de døde. Superlativene stopper ikke der.
– Dette er den optimale forestillingen for Munch-parken, sier kulturkonsulent Laurent.

I så måte er “Livets dans” også den originale forestillingen for Munch-parken. For ingen andre hadde før gjort noe lignende, tror låtskriver Tom Reksjø og får støtte rundt bordet av regissør Sigve Bøe og tekstforfatter Stein Erik Lunde. Som den gang da forbereder trioen bak suksessen en ny runde i dansen. Reksjø, som selv var mannlig solist i både 1991-utgaven og de påfølgende runder, har nå valgt å overlate den biten til en fortsatt navnløs arvtaker. Arverekken etter Kari Bremnes og Karoline Krüger skal i tillegg besettes, og her loves intet mindre enn samme kaliber. Og selv om den opprinnelige forestillingen står godt etter 20 år i skapet, utelukker ikke gjengen bak “livets dans” at flere endringer kan komme før premieren er et faktum.

– Det blir nok noen nye sanger, tror Reksjø om veien fra planlegging til ferdig forestilling i 2013. Det har ikke tekstmakkeren noen innvendinger til.
– Selve konseptet blir jo det samme, men med noe modernisering, fortsetter regissøren.
– Men de som kjært husker forestillingen fra 1991 skal nok fortsatt få sitt, forsikrer han til slutt.