Fritt vilt

DEL

Lederkommentar:Hvor mye galt er du villig til å gjøre, for å oppnå noe bra?

Problemstillingen er høyaktuell etter frifinnelsen av tre menn i en voldtektssak i Hemsedal. Fagdommerne og en av meddommerne ville dømme dem, mens tre meddommere stemte for frifinnelse: De mente det ikke var tilstrekkelig bevist at offeret opptrådte slik at de tiltalte forsto at hun var ute av stand til å motsette seg de seksuelle handlingene.

Dommen krenker vanlige folks rettsoppfatning og er en del av et mønster i voldtektssaker. I etterkant har det folkelige engasjement vært stort. Det bør resultere i at vi undersøker hvorfor det er slik og finner ut hvordan ofrenes rettssikkerhet kan styrkes. Kvinnefronten, som demonstrerte i Horten mandag, har mange gode innspill som bør lyttes til.

«Kvinner er nærmest fritt vilt i Norge i 2016», sier psykolog Elisabeth Lianes i Tromsø, basert på årelang erfaring fra et overgrepsmottak. Hun forteller om traumatisert kvinner som opplever et nytt traume når saken blir henlagt etter bevisets stilling. «Dette er regelen, ikke unntaket», sier Lianes til avisa Nordlys. Psykologen mener beviskravet er for høyt. Tall fra Kripos understøtter hennes resonnement, leser vi i Aftenposten: Av 2.154 anmeldte voldtekter i Norge i årene 2011-2013, endte bare 107 med fellende dom.

Offeret i Hemsedal-saken har stått åpent fram med sin historie, og navngitt de frikjente. Hun skal ha rett til det og fortjener vår sympati og støtte; hennes mot gir støtte til mange andre i tilsvarende situasjon. Hennes personlige historie gir styrke til argumentene om å gå grundig gjennom hvordan vårt rettsvesen håndterer voldtektssaker.

Det er en misforstått støtte å delta i en digital folkedomstol som fortløpende nedkaller nye krenkelser over de frikjente mennene. Lokalpolitiker Terje Randem fra Rødt har likevel publisert de frikjentes identitet i sosiale medier, etter eget utsagn fordi hans moralske kompass denne gangen slo sterkere ut enn «enn hva som er politisk korrekt». Resonnementet er gjennomtenkt, og han holder seg klokelig unna den juridiske siden av saken. Som folkevalgt burde Randem likevel holdt seg for god til å svekke rettssystemet han ønsker å forbedre. En krenkelse blir ikke korrigert ved å legge til rette for nye.

Å sette folk i digital gapestokk gjør dem til fritt vilt for sjikane og trusler. Folkedomstolens harme bør ikke kringkastes. Etter Hemsedal-dommen opplever også de aktuelle meddommerne å bli ført til det digitale skafottet. På lang sikt kan effekten være at rettssikkerheten svekkes gjennom at folk vegrer seg for å bidra som lekmenn i retten. For de vet hva prisen kan være.

Løsningen er ikke enkel, den må jobbes fram på flere fronter over tid. Det gjøres blant annet viktig holdningsskapende arbeid blant skoleungdom. Det vil fjerne scenarioer som en annen av partiet Rødts profiler i Horten, Alf Henriksen, på en direkte måte beskrev i diktet «Tre unge menn» under demonstrasjonen mandag.

Noen menn må lære at voldtekt ikke er sex.

Det er vold.
 

Supertilbud: Full digital tilgang på gjengangeren.no i 10 uker for 10 kr!

Artikkeltags