Bygd for barn

DEL

Mandag kan bli en stor dag for mange av kommunens små mennesker.


De har tryglet og bedt. De har kranglet og knurret. De har argumentert, parlamentert og demonstrert. Løftene de har fått har vært mange. Omkampene, likeså. Men nå er folk på Nykirke lei av å vente på ny barnehage.


Det er ikke rart. I 22 år har saken stått på en eller annen politisk dagsorden. 22 år. De som var barn da diskusjonene begynte, er i dag gamle nok til å bære et ordførerkjede. Ingen av dem gjør det, riktignok, så de får nøye seg med å overvære Børre Jacobsen og de øvrige politikerne når saken tas opp til behandling i kommunestyret mandag kveld.


Der og da bør samtlige folkevalgte sette et punktum for saken. Deretter et kolon:

For riktignok venter vi fremdeles på at barnehagen skal se livets vår, men erfaringene av prosessen kan allerede nå høstes. Politikerne bør finne svaret på det opplagte spørsmålet: Hvorfor har det tatt så lang tid?

Skyldes det krangling om plassering? Skyldes det kommunens økonomi? Skyldes det mangel på politisk vilje, eller muligens evne? Eller er problemet rett og slett at det bor for få velgere i gatene rundt Kopstad?
Historien om barnehagen på Nykirke er uansett den 22 år gamle historien om bygget som ikke ville reise seg. Og kanskje er det historien om de praktiske løsningene som ble ofret på ideologienes alter.
For Høyre ble barnehagen en flaggsak. En stor, ny barnehage bygget og drevet av private – slikt kan som kjent få selv sindige høyrefolk til å bryte ut i polonese. Da striden uventet oppsto mellom kommunen og den private utbyggeren om vilkårene i avtalen, så venstresiden sitt snitt til omkamp. Kanskje kunne det bli offentlig eierskap likevel?

Striden mellom utbyggeren Espira og kommunen er trolig løst når kommunestyret samles mandag. Avstanden mellom de to er blitt stadig mindre de siste dagene, og jeg tror begge har forstått at det er på tide å sende juristene hjem.

Kanskje bør også ideologiene legges vekk. Kanskje bør den ideologiske kampen for privat barnehage på Nykirke, være like utdatert som den ideologiske kampen for kommunal barnehage på Nykirke. Kanskje er ikke det viktige hvem som eier barnehagen, men at den drives med fornuften i panna og regelboka i hånda?
Jeg har til gode å treffe en eneste politiker i dagens kommunestyre som er stolt av denne historien. Akkurat det gir håp. Forhåpentlig har det spredd seg en felles forståelse for at det nå handler om å gi barna et godt tilbud mens de fremdeles er nettopp det. Barn.
Jeg tror politikerne mandag vil vise seg oppgaven voksen.
Torgeir Lorentzen, redaktør

Artikkeltags