Høysesong for grillkongen

– Da er du klar til å få en demonstrasjon av "looftlighteren"? Grill-Jon smiler, og poserer velvillig med det han selv kaller et vidunder. Det er vel strengt tatt reklame, for Jon Eriksen selger arvtakeren til tennveska på sine nettsider.
– Den er veldig kjekk. Den blåser varmluft inn i kullet. 900 grader, skryter han, blåser i vei, og jaggu blir det ikke fyr også. Grill-Jon er fornøyd. Kameraten og manageren til Grill-Jon, Kristoffer Sandven, traff oppfinneren av Looftlighter i Sverige, som hadde hørt om grillkongen fra Horten. Dermed ble et samarbeid inngått.

Grill-Jon blir han kalt. Egentlig heter han Jon Eriksen, er lærer på Holtan ungdomsskole og er over gjennomsnittet interessert i grilling. Blant venner har han blitt kalt Grill-Jon i mange år, og i 2003 lagde Kristoffer Sandven en hjemmeside til grillkameraten. I løpet av årene har siden fått flere og flere treff, og i år bestemte kameratene seg for å satse på nettbutikk med grillrelaterte artikler. Med rundt 30.000 treff i måneden begynner han å få et navn i grill-Norge.
– Da vi startet opp skulle det ikke være så seriøst, men det var en del bra oppskrifter der. Selv om jeg nå har startet nettbutikk, skal det ikke bli for seriøst. Det skal være litt løst i snippen, sier Jon Eriksen.
– Grill-Jon er en av oss. Han er ingen mesterkokk, skyter Kristoffer inn. Han er manager og webansvarlig for Grill-Jons hjemmeside.
– Det er snakk om å gjøre det litt mer spennende enn sommerkoteletter og pølser. Sommerkoteletter er bare triste saker, sier han som har peil, og rister på hodet.

Vi står på den nyoppussete verandaen til grillkongen, hvor han har det han trenger. To griller – gass- og kull, og en arbeidsbenk. Grill-Jon skal vise hva han duger til og forsvare sitt kallenavn. I bæreposene ligger ingredienser til en treretters middag som skal tilberedes på grillen.
– Vi starter med en såkalt "fårett", sier Jon, trekker et par tortillalomper opp av plasten, smører dem inn med sweet chili og topper med salami, ost og løk.
Etter noen minutter på gassgrillen er forretten klar til å mette rumlende mager. Både kokken, manageren og journalisten nikker, smiler og tygger, tydelig fornøyd med resultatet.
– Vi kan kalle denne for Jons sommerglede, gliser sjefen sjøl.

Jon har alltid vært glad i å lage mat, også lenge før han fikk tilnavnet Grill-Jon.
– Jeg snusa på S-en i heimkunnskap på ungdomsskolen, men det var vel en klumpete saus som ødela, ler han.
– Det er derfor du gikk over til grill. Da slipper du sausen, smiler Kristoffer.
Kullgrillen er varm og klar for å gjøre jobben sin. Sola steiker, og den glovarme grillen gjør det nærmest utholdelig på verandaen, og undertegnete må bare konstatere at svetten renner.
– Da skjønner du hvordan Grill-Jon har det hele tiden, smeller det tilbake fra mannen i forklede og kokkehatt. Han har vært gjennom den kjedelige jobben med rensing av scampi, og nå freser de marinerte skalldyrene på grillen.
– Jeg må takke Ingrid Espelid for en god oppvekst, sier Jon og kikker bort på oss, fortsatt med hodet nærmest nedi grillen.
– Det var fjernsynskjøkken hver tirsdag. Hun er en legende innen matlaging. Det må du skrive.

Dagens hovedrett er hamburgere, men ikke hvilke som helst burgere. Grill-Jons kongeburger står på menyen. Han blander alt fra gammel loff, egg og løk til ost med karbonadedeigen, før han til slutt former burgerne med en veltrent bevegelse.
– Det er viktig å bruke hele kroppen når du lager mat, sier han, ser opp og trekker på smilebåndet. Burgere er noe han kan.
– Det er ikke noe tull det her. Det må lages ordentlig, ellers spiser ikke gutta det. Burgere er ikke bare de små stusslige du får på Mcdonalds, fastslår han.
Jon snur og vender burgerne på grillen, passer på at de ikke svir seg. Svidd grillmat har han nemlig ikke sans for. Han snakker om indirekte varme – at ikke hele bunnen av grillen skal dekkes med kull, og om hvor viktig det er å marinere kjøttet lenge nok. Burgerne freser og Grill-Jon snakker om grilling og Iron Maiden-konserten han skal på.

Når Grill-Jon selv blir invitert på grillfest tar han seg fri. Det er ikke slik at han blir invitert av venner og kjente for å svette over grillen hele kvelden. Likevel passer han på at ting går som det skal.
– Det hender jeg må ta over hvis de er helt sjanseløse, smiler han.
Jon legger burgerne i brødene, med salat i bunn og ketsjup og sennep på toppen.
– Selv liker jeg egentlig å lage mange småretter, men det er også viktig med ventepølse. Du skal ikke kimse av det, sier han.
Praten går og burgerne slukes. Det er mektige saker man får servert hos Grill-Jon. Den siste biten må nærmest presses ned, men godt, det er det. Sola steiker fortsatt, og svetten renner. Jon er fornøyd med grilløkta.
– Nå skal jeg ned å ta meg en dukkert, fastslår han.