– Her skålte vikingkongene

Man har gjort funn etter to kongshaller som taler for at Borre ikke bare var en gravplass, men et reelt kongelig maktsenter i vikingtid.
– Kongsgården setter Borre inn i den store sammenhengen for skandinavisk vikinghistorie. Og Kaupangs rolle som maktsete i vikingtiden må ses i lys av dette sterke maktsenteret. Det snur også opp ned på mye nyere forsking, sier arkeolog Terje Gansum og viser til blant annet den nyeste boka skrevet om Kaupang-historie "Kaupang in Skiringssal".
Uten et spadetak
Det er geofysiske undersøkelsesmetoder som ligger til grunn for gjennombruddet. Uten å ta et eneste spadetak har man ved hjelp av å bruke georadar og magnetometer kunnet gjøre funnene. Georadaren blir brukt nærmest som et ekkolodd for å få fram 3-dimensjonale bilder, mens magnetometeret måler magnetismen i jorda. Eroderte jordmasser har skjult stolpehull, datert til 700-800-tallet.
– Og det passer perfekt med vikingenes storhetsperiode. Vi snakker om store vikinghaller. Hus som representerte all sosial ulikhet på denne tiden. Et sted for kongens gjestebud. En kongelig festsal der du måtte være noen for å komme inn, sier Gansum.
Fra før har Borre vært kjent som en vikinggravplass der man har funnet glass og andre prestisjefulle tegn på aristokrati. Utgravninger ble gjort i 1991, og mange av disse undersøkelsene ble lagt til grunn når man nå skulle søke med nye metoder. Faktisk ligger deler av et utgravningsfelt til og med inne i den ene av de to kongshallene nå funnet.
– Vi fant strukturer av bygg i 1991, men vi skjønte ikke egentlig hva vi fant. Disse nye funnene setter alt i perspektiv, fortsetter Gansum.
Fortsetter arbeidet
Selve undersøkelsene som ligger til grunn for disse funnene er gjort kun i løpet av et par dager.
– Og det er helt utrolig med tanke på hvordan man tidligere har jobbet. Det er kostbart å gjøre geofysiske undersøkelser, men det er allikevel ikke dyrt når man ser resultatene, sier arkeolog Lena Fahre.
Fylkespolitikerne ga bidrag til et geofysikkprosjektet i sommer, og nå høster de fruktene av satsingen. Riksantikvaren har pekt ut Vestfold som pilotfylke i dette metodiske utviklingsarbeidet i Norge. Innleid ekspertise fra Sverige og Østerrike gir prosjektet en internasjonal profil, og Vestfold fylkeskommune ønsker å fortsette arbeidet i årene som kommer.