Elbilist fra Oslo kom seg ikke hjem

Selv eier ikke Cristina Myrebøe noen bil. Bosatt i sentrale Oslo, rett ved T-banen, ser hun ikke behovet.
– Men jeg er veldig glad for at arbeidsplassen min, Statens bygningstekniske etat, har en abonnementsordning hos firmaet Move About. De leier ut elbiler nesten på samme måte som bysykler. Jeg betaler bare 100 kroner i timen selv, forteller hun.
Med bil kan man komme seg rundt, og Myrebøe ville benytte anledningen til å besøke en venninne i Horten.
– På forhånd ringte jeg utleiefirmaet og spurte hvor jeg kunne parkere og lade i Horten. De sendte meg en link til en webside med full oversikt over alle ladestasjoner, samt en link til Gjengangeren.no, der det i en artikkel fra desember 2009 sto at ladestasjonene skulle være på plass innen kort tid.

Allerede før avreise stusset hun over det manglende samsvaret mellom internettoversikten og artikkelen i Gjengangeren.
– Men ettersom artikkelen lå såpass langt bak i tid, gikk jeg ut fra at det var den som var riktig, og at de som oppdaterte listen over ladestasjoner bare ikke hadde rukket å få det med ennå.
I Horten fikk hun møysommelig lett seg fram til Sjøsiden kjøpesenter, der ladestasjonen skulle være. Etter å ha kjørt rundt i parkeringshuset, fant hun en vekter.
– Han var veldig hyggelig, men ble tom i blikket da jeg spurte hvor den myteomspunne elparkeringen befant seg hen. Til gjengjeld ringte han selskapet som har ansvaret for parkeringshuset. De kunne fortelle at ladepunktene var bestilt, men ennå ikke montert.

Ettersom dashbordlampene indikerte at batterikapasiteten var på 50%, tok hun sjansen på at hun hadde nok strøm til å komme seg hjem igjen.
– Jeg var sikker på at det skulle gå greit, helt til venninnen min ved avreise påpekte: "Jammen, du kjører jo uten lys!" ler Cristina Myrebøe.
Midtveis på Drammensbroa begynte ladelampen å lyse.
– Og da jeg var ved Sandvika pekte pila på null, mens ladelampen blinket frenetisk. Det var åpenbart at den prøvde å fortelle meg noe.
På Skøyen stanset hun.
– Jeg turte ikke kjøre inn i tunnelene og risikere full stans der, så jeg prøvde å ringe utleiefirmaet for å finne ut hvor jeg kunne lade. Dessverre hadde de stengt for kvelden, og da jeg skulle forsøke å starte bilen igjen for å buksere bilen videre, var det ingen reaksjon. Batteriet var helt flatt.

Enden på visa ble å tilkalle Falk bilberging. Og det ble en drøy stund å vente.
– Da Falk-bilen endelig kom, og de lastet bilen min opp, innså jeg at det var så seint at siste T-bane hadde gått. Da var klokken halv ett på natten. Heldigvis var Falk-sjåføren galant og svippet meg hjemom, etter at vi hadde satt elbilen til lading i parkeringshuset ved Oslo S. I grunnen var det like greit å ha med en staut kar, for der var det fullt av narkomane da vi kom.

Nå innser hun at strabasene på hjemvei kunne vært unngått, og hun ler av seg selv.
– Hadde jeg lest bruksanvisningen litt nøyere, ville jeg sett under punkt 3 at jeg bare hadde trengt å ha med meg denne duppeditten.
Hun viser til en adapter, som brukes til å kople ladeledningen til en helt vanlig, jordet utendørs strømkontakt.
– Men nå har jeg lært. Det blir nok flere turer til Horten, med eller uten ladestasjoner, lover hun.

Publisert fredag 16. juli 2010 kl. 06:00.
Sist oppdatert fredag 16. juli 2010 kl. 08:17.