Det skurrer for radioamatørene

Pål Jordsmyr og Magne Astor Jenssen fortviler. Jordsmyr er leder i Horten og omegns gruppe av NRRL - Foreningen for norske radioamatører. Jenssen er husbestyrer i samme forening.



– Vi flyttet hit ut til Langgrunn i 2008, etter mange års nomadetilværelse i en rekke lokaler. Det var mens Norges Maritime Utdanningssenter fremdeles eide området, forteller Jordsmyr.

– Vi fikk disponere denne brakka mot å pusse opp bygningen og holde den ved like. Noen husleie utover det krevde de ikke. De første årene brukte vi all vår tid på dugnad. Jeg har anslått det til rundt 6.000 timer, alt i alt.

Det er ikke lite de har gjort. Huset var i en elendig forfatning da de overtok. Radioamatørene har lagt nytt gulv, malt, byttet ut vinduer og dører og installert flere varmepumper.
– Bare i materialer har vi brukt 108.000 kroner, som vi har dokumentasjon på. I tillegg kommer mye som vi dessverre ikke har vært så flinke til å dokumentere, forteller Jordsmyr.
Klubbkassa er bunnskrapt og har vært det en god stund.

Så solgte NMU eiendommen til Horten havnevesen. Ingen ante ennå at havnevesenet kom til å kreve leie for huset. Det skulle vare noen måneder før kravet kom.
– Det var en lite hyggelig julegave, kan du si. Vi fikk brev den 15. desember. Der krevde havnevesenet 60.000 kroner i årlig leie. I tillegg kommer kommunale avgifter, utgifter til brøyting og mye annet. Det har vi rett og slett ikke muligheter til å klare, slår husbestyrer Magne Astor Jenssen fast.

– Havnefogden gjorde det klart for oss at de driver profesjonelt, og at de må tjene penger. Det er de pålagt, og vi har selvfølgelig forståelse for det, understreker Jordsmyr. – Det vi reagerer på, er at de har sett helt bort fra de store investeringene vi har gjort for å sette huset i stand.
– Det hadde vi selvfølgelig aldri gjort, hvis vi trodde at leieforholdet bare skulle vare i noen få år, supplerer Jenssen. – Nå spørs det om vi må se oss om etter noe annet.

Det er ingenting de frykter mer enn nettopp det. Medlemsmassen består i stor grad av folk som er godt oppe i årene. Om noen av dem har krefter til å gå løs på et nytt flytte- og oppussingsprosjekt er høyst uvisst.
I sin ytterste konsekvens frykter Jenssen og Jordsmyr at dette kan bli spikeren i kista for radioamatørene.
– Meningen har vært at vi skulle huse kommunens nødsamband her, men nå er det lagt på is inntil vi vet hva som skjer. Vi skulle også holde kurs for kommunens ansatte, men det blir naturligvis vanskelig dersom vi ikke har kurslokaler, sier Jordsmyr.

For det å kommunisere via radiosambandet er mer enn bare en givende hobby.
– Vi bidrar ved store ulykker og ved naturkatastrofer, bare for å nevne noe. Vi er også med i søk etter savnede personer. Se bare hvordan det gikk da orkanen Dagmar rammet Nordvestlandet, og telefonnettet falt ut. Da sto radioamatørene klare til å bidra, understreker Jordsmyr.

– Men 5.000 kroner i måneden for å disponere et par hundre kvadratmeter er ikke så mye, tross alt?
– Sikkert ikke. Og hadde vi drevet en form for næringsvirksomhet, ville vel ingen av oss reagert på leieprisen. Men slik er det ikke. Vi er en idealistisk forening, uten andre inntekter enn kontingentene.

– Kunne det være aktuelt å øke årsprisen for medlemskap?
– I så fall frykter jeg at vi mister halvparten av medlemmene. Vi har flere hos oss som er minstepensjonister, og som ikke har så mye å rutte med, sier Jordsmyr. – Nå håper vi bare på et mirakel, og at det ordner seg.