De vanskelige veivalgene

Av og til setter jeg meg på flyet til Spania. I hjertet av min spanske småby har jeg en stamrestaurant. Den ligger midt i byen, er omgitt av bilfrie gater og serverer en potetomelett som er så god at jeg nesten blir irritert.

Spanjolene elsker sine biler, men har forstått at trivelige bymiljøer skapes der bilen må vike for gågater, torg, folk til fots og restauranter med potetomelett. De er ikke alene om forståelsen. Danskene har kommet langt. Gater stenges, trafikken omdirigeres. Grønne lunger, fortauskafeer, benker og springvann overtar for parkeringsplasser og gjennomgangstrafikk.

Vi har et stykke igjen i Norge, men vi går heldigvis i riktig retning.

Også i Horten. Storgata er blitt grønnere og smalere, deler av torget er revitalisert. Viktige handelsområder er tilrettelagt for barnevogner, rullestoler og sykler. Til dels på bekostning av bilene.

Men, ikke nok. Fremdeles går trafikken tett gjennom Hortens hovedgate. Det kan det bli en slutt på – i hvert fall på lørdager - dersom politikerne i hovedutvalget for næring, miljø og teknikk tar et dristig veivalg i sitt møte mandag.

Rådet fra rådmannen er imidlertid klart: Storgata mellom Anders Jørgensensgate (veien ned mot postkontoret) og Torggata bør ikke lørdagstenges nå. Selv ikke som en prøveordning. Riktignok åpner rådmannen for at prøvestenging kanskje kan skje på et seinere tidspunkt, men ikke før Apotekergata blir gågate, noe som ikke bør skje før vann- og avløpsnettet i gata er renovert, og det skal tidligst skje i 2011. Og sånn går nå dagene.

Begrunnelsen underbygges av to hovedargumenter. Det første er at en stengt Storgate vil kunne gi økt trafikk, støy og forurensing i smågatene. Det andre er at et slikt tiltak ikke bør skje før vi har sett hvordan trafikkmønsteret blir når Apotekergata stenges.

Det første er utvilsomt riktig. Til gjengjeld blir Storgata både triveligere, tryggere og reinere.

Det andre er en vurdering jeg ikke deler. Det burde ikke være noe i veien for å prøvestenge Storgata og omgjøre Anders Jørgensensgate til en gate med trafikk i begge retninger. Dersom man vil vite hvor mange som ønsker seg henholdsvis til høyre eller venstre, er det bare å ta utgangspunkt i trafikktelling fra krysset Apotekergata-Storgata i dag. Verre er det ikke. Det er etter min mening dermed ingen grunn til å vente på at Apotekergata blir stengt.

For vi har allerede ventet lenge nok på at noe skal skje med Storgata. De siste årene har sentrum flyttet seg nærmere sjøen. Utbyggingen av havna og etableringen av Sjøsiden, har sørget for det. Og selv om ansiktsløftningene i Vektergården, forvandlingen av gamle Domus og reetableringen av kinoen har trukket sentrum noe oppover i byen igjen, er det fremdeles litt som gjenstår før Storgata atter kan kalles Hortens hovedpulsåre.

For det bør den være. Og den bør strekke sine arterier i et gågatemønster ned mot sjøsprøyten og fiskesuppa til Fishland. Etablering av gågate på lørdager, som en prøveordning, vil være er et ledd i en slik utvikling. Følges tiltaket opp med en aktiv handelsstand som er villig til å ta gaterommet i bruk, kan resultatet bli bra.

Jeg har selvsagt full forståelse for at enkelte er redde for konsekvenser vi i dag ikke ser. Jeg skjønner også langt på vei de som sier at det å lørdagsstenge Storgata kan sammenlignes med å lage et måltid uten å kjenne oppskriften.

Men, en ting føler jeg meg likevel trygg på. Også her i landet lages omeletter av knuste egg.