Byens løse fugler

Gjengangeren ble med byens gulkledte armè ut på tokt en desembernatt. Og denne lørdagen gjorde natteravnene så til de grader jobben sin. Som TV-reklamen sier: Natteravnene var på plass, da det ikke skjedde.
Stille natt
Klokka begynner å nærme seg tolv. Det er lørdagskveld, desember, minusgrader og julebordsesong. En dame med polpose og stilletthæler løper etter en taxi. Jeg er ikledt lue og polvotter, og føler meg som det eneste mennesket i hele verden som ikke skal på fest.
– Hei, og velkommen! I Storgata 37 slås lyset på. Det lukter kaffe i hele rommet, og i et hjørne står Morten Borge og romsterer med en ullgenser. Over stolen henger en signalgul jakke. I kveld er Morten den mest synlige, og sannsynligvis også mest oppdaterte bygjengeren i Horten sentrum. – Jeg håper du har kledt deg godt, det kan fort bli litt kjølig ut på natta.
– Jeg har vært ute en vinternatt før, sier jeg selvsikkert. Morten ler, og vet nok innerst inne at selv en eplekjekk byjente fryser når lørdag kveld dras mot søndag morgen.
Kaffe? Rigmor Frogner er kommet inn. Det er hun og Morten som skal patruljere hortensgatene denne kvelden, og som vanlig begynner skiftet med en kopp kaffe. Rigmor blar i en gammel notatbok. – Se her, dette er loggboka vår. Her skriver vi alt som har skjedd etter hver gang vi har vært ute og gått. Noen ganger er det stille, mens andre ganger skjer det masse. Som her, hun peker på en side i boka og ler mot Morten. – Her har du jo skrevet en hel epistel, jo!
Pubmat?
Klokka drar seg mot halv ett. Rigmor finner frem yttertøyet. Det er klart for kveldens første runde. En potetselger i Storgata er eneste tegn til liv så langt. Om dette er den berømte stillheten før stormen er det ennå ingen som vet.
Debatten om åpningstider på byen har rast en stund. Hva mener dere natteravner om den saken?
– Det er ikke nødvendigvis åpningstidene som er det største problemet, sier Rigmor. – Jeg tror kanskje at dersom folk kunne kjøpt seg en matbit inne på utestedene, for eksempel en toast eller baguett, så hadde kanskje ikke alle blitt så fulle.
– Men vi kan selvfølgelig ikke pålegge noen å servere mat, legger Morten til. – Men jeg tror at dette, og det at gatekjøkkenet stenger samtidig som utestedene, langt på vei kan virke preventivt mot bråk, sier han og fortsetter:
– For eksempel var det ofte endel bråk på gamle Tonita gatekjøkken. Dette ble en slags oppsamligsplass for alle som var ute. Hvis noen hadde hatt en dårlig dag på byen, og gikk dit, ble det fort bråk. Ved at gatekjøkken stenger samtidig som pubene, så slipper du at folk samles rundt serveringsstedene lenge etter stengetid.
Skolisseredning
Vi har tatt fatt på runden. Nedover Storgata, forbi Horten VGS, og gjennom Lystlunden. På vei mot havna treffer vi kveldens første festgjengere, et syngende vorschpiel på vei til byen. Klokka nærmer seg halv to da vi tar fatt på returen. Forbi Fishland, Peppes og Sjøsiden. Ved minibanken i Storgata slår to unge gutter av en prat.
Kveldens første oppdrag består i å hjelpe den ene med et par kranglete skolisser.
Derfra og opp går det tregt. Lace har så smått begynt å fylles med folk, og i Storgata myldrer det av feststemte mennesker. For natteravnene blir turen tilbake til Storgata 37 en langdryg affære. "Alle" vil visst slå av en prat idag. Vi går oppom Saxon King på vei tilbake. Puben er fylt til randen, det samme er fortauet utenfor. Likevel er det ikke antydning til hverken knuffing eller klammerier. – Nei, sier Morten. – Jeg gidder ikke å stå her og se på en rolig kø, altså.
Klokka begynner å nærme seg halv tre da vi går inn for kveldens første kaffepause. – Kle godt på deg, sier Rigmor. – Når vi kommer ut igjen nå kommer lufta til å virke enda surere enn istad.
Så kaldt kan det da umulig være, tenker jeg. Fem minutter senere konkluderte jeg med at: Jo, det kunne det.
Vi har tatt samling utenfor Esso i Storgata. Ut fra Saxon King velter det folk. Morten følger en ung, sjanglende mann med blikket. – Oi, han der ser ut til å ha hatt det moro i kveld. Mannen støtter seg langs veggen, og ser ut til å finne balansen et sted mellom Optiker Rønning og Lace. – Jaja, sier Morten og trekker på skuldrene. – Han ser ut til å klare seg fint, han.
Rolig retur
Klokka har passert tre, og vi går nedover Storgata. Utenfor Høvdingen blir vi stoppet av en mann i 20-årene. Han strever med en snusboks mens han forsøker seg på det som forhåpentligvis er kveldens siste monolog for hans del:
– Æ vil b-berre si at æ sett p-p-pris på jobben dokk gjør.
Rigmor ler. – Det var hyggelig å høre. Du ser ut til å ha hatt det gøy i kveld. Men det er vel på tide å dra hjem nå, eller?
Gutten ler, og unnskylder seg nok en gang. – Ja, men først skal æ ha mat. Kebab og søvn, det e alt som behøves. Med ustødige skritt følger han lukta mot gatekjøkkenet. Natteravnene tar fatt på turen tilbake mot Storgata 37.
Hva som ble skrevet i loggboka denne kvelden er uvisst. Det eneste jeg vet er at min første vakt som natteravn er historie. Jeg fikk føle det på kroppen, stemningen, kulden, spenningen, følelsen av å være edru på byen - og hvordan det var å være der det ikke skjedde noen ting.