Bro i det blå for veivesenet

trude.brenne.larssen@gjengangeren.no
– Det vi vet så langt, er at den forrige samferdselsministeren, Liv Signe Navarsete, bestilte en konseptvalgsutredning: En arbeidsgruppe som har tatt fatt på arbeidet med å vurdere de forskjellige alternativene, og ulike løsninger innenfor disse, forklarer Stein-Roger Nilssen.
– Men den bestillingen kom i vår, og oppstartsseminaret er lagt til 7. og 8. september i år, så de er bare i startgropa. Trolig må vi vente en god stund på noen konklusjon fra den kanten - det vanlige er et års tid. Foreløpig er en eventuell bro helt i det blå.

Opprinnelig var det region Sør; Buskerud, Vestfold, Telemark og Agderfylkene som skulle vurdere ulike løsninger, men konseptvalgsutredningen er av kapasitetsmessige hensyn blitt flyttet til region øst, kan Nilssen fortelle.
– Hvor tror du det kan bli aktuelt at en eventuell bro begynner og slutter, Nilssen?
– Det er umulig for meg å svare på. En veiforbindelse mellom Horten og Moss er kanskje ikke helt utenkelig, men det er i Østfold de i så fall har den største utfordringen. Her i Vestfold har vi et veistystem som gjør det mulig, men i Moss ønsker man trafikken ut av byen.

En tunnel vil være betydelig billigere enn bro. Eksperter har anslått mellom 4 og 5 milliarder kroner, mens broalternativet antas å bli minst fire ganger så dyrt, kanskje enda dyrere - avhengig av hva slags bro man bygger.
– Hvis du skulle forsøke å pusse støvet av spåkula, og se ti eller femten år fram i tid - hva tror du? Har vi fortsatt fergeforbindelse?
– Ja, jeg tror det, men da tror jeg bare. Det må jeg absolutt understreke. Grunnen til at jeg heller til at fergen kommer til å bestå, er de store kostnadene som er forbundet med alternativene. Det blir rett og slett en utfordring å finansiere dem.

Nilssen viser til Nasjonal Transportplan (NTP) 2010-2019, og understreker at det er denne han legger til grunn når han gjetter om fremtiden.
– Ifølge den, er planen å ta bompengepotensialet bort der det er mulig. Hvis man grovt regnet anslår 7.000 daglige passeringer, og hver av disse betaler en bompengeavgift på 100 kroner pr passering i 15 år, kan man tjene inn 2.7 milliarder kroner totalt.
Summen blir høyere, men det må tas hensyn til antatt rentenivå og inflasjon, forklarer Nilssen.
– Resten må staten bekoste, og jeg kan vanskelig se at det er rom for det. Det er et stort sprang fra 2,7 milliarder til 15 eller 20, ikke sant? Setter man taksten for passeringer altfor høyt, vil ingen benytte seg av veien. Det gjelder å vite hvor smertegrensen ligger.