Astrofil aften

Røed Ødegaard er mannen som har gitt galaksene, og hendelsene dem imellom, et ansikt for oss vanlig dødelige. Med en nesten overjordisk entusiasme spretter han rundt på kloden med observasjonsinstrumenter og sommerfugler i magen og prater om verdensrommet og hendelsene der. Da han gikk i barneskolen lot han seg beta av Kvasarene, da Venus passerte solen fridde han til sin Anne Mette. Han betrakter supereksplosjoner som vakkert og grøsser på direkten av tanken på gamma-glimt og svarte hull.
Fylt til randen
Torsdag kom den folkekjære astronomen til Horten for å la dem som ønsket få et lysbildeshow og glimt av universets kollisjoner, og et utsnitt av boken "Bang!" som han kom ut med i år. Arrangører er Litteraturuka i Vestfold og i biblioteket var det trangt om plassene. Da hovedpersonen kom var det fullt, og innen det hele var ferdigrigget var det fylt. Han er en kjent mann, berømt for sin særegne og folkelige formidling av svært kompliserte fenomener og fagområder.
Bang!
Knut Jørgen Røed Ødegaard kan ikke stå stille. Han knikser når han prater. Han roper når han formidler. Oktavene kolliderer med den norske språktradisjonen, toneleiet går i stedet opp og ned med hendelser i og utenfor melkeveien. Han klarer ikke la være å le når det smeller. Han svirrer rundt i sin egen galakse og demonstrerer hele verdensrommet med armer og kroppslige metaforer. Bildene og filmklippene ruller over lerretet og han spruter ut med tidsepoker og lysår. Kilometer i timen og milliarder av fenomener over millioner av livstider. Tallene og størrelsene kommer trillende fra et uendelig lager.
– BANG! Der smalt det. Ikke bang..., men BANG!!
Folk skvetter, og ler. Det er umulig å ikke la seg fenge. At solen eksploderer om tre milliarder år er kanskje ikke så morsomt, men publikum ler likevel.
Opphav og utryddelse
Her nede kan vi takke både eksplosjoner og kollisjoner som har skjedd for at vi eksisterer, samtidig som hele vår eksistens er truet av andre som måtte komme. Dinosaurene ble utryddet for 65 millioner år siden av en asteroide som slo ned på Yucatanhalvøya i Mexico.
– Men musene overlevde!, sier Røed Ødegaard og hopper litt. – Og fikk utvikle seg i fred for de flertonnsdyrene som holdt på å trampe dem vekk fra jordens overflate. Vi hadde antakelig ikke sittet her i dag, om det ikke var for den kollisjonen.
Folk flest tenker kanskje ikke på det til daglig, men kommer det noe i rakettfart mot oss og utrydder det hele, er det kanskje bedre å ende som den store hop, enn å være den som sitter igjen alene. Eller som Røed Ødegaard sier: – Om vi eksisterer vet vi nok hvordan å beskytte oss, og om vi ikke er her..... ja da spiller det jo egentlig ikke så stor rolle.
Han vet mer enn de fleste om hva som truer, men han formidler det hele med en fascinasjon som smitter mer enn det skremmer. Han inviterer til treff i Frognerparken om seks milliarder år for å se fenomener som kommer. Tid er relativt, alt er spennende.
Meteorsommer
Sommeren 2006 har vært en unik sommer for astronomer i Norge. Vi har hatt et meteorregn som har strødd ned stener fra det ytre rom rundt i hele landet. Røed Ødegaard har med steiner som blir sendt rundt i lokalet, samtidig som han forteller om samtaler med vitner til fenomenene, fra Troms til Østfold. Folk som har sett lysglimt av en annen dimensjon, og fått steiner ned i taket på utedoen.
Og videre? Det kommer til å skje mye. Vi har instrumenter til å få med oss stadig mer av hva som hender, og hva som hendte. Det både angår og angår ikke oss som sitter der i biblioteket. Om vi får vite hva som er inne i de svarte hullene er opp til framtiden å vise. Hva som egentlig skjedde i "The big bang" får vi kanskje aldri vite. Så får vi se hvor mye vi ønsker å vite.

Publisert lørdag 11. november 2006 kl. 00:00.
Sist oppdatert lørdag 11. november 2006 kl. 00:00.