– Arbeidsgivere diskriminerer innvandrere

Kommunestyrerepresentant Anjum Warriach (Ap) er opprinnelig fra Pakistan, og har selv opplevd at det ikke er lett å søke jobb i et nytt land med en annen etnisk bakgrunn enn flertallet.



– Jeg hadde en bachelor i historie og samfunnsvitenskap fra Pakistan, og i begynnelsen var det ikke lett å bli tatt med i betraktningen, forteller han.

– Det kan jeg langt på vei forstå. Den gangen var jeg ny i Norge, og snakket ikke språket like godt som jeg gjør nå. Verre er det når forskningsrapporten fra FAFO og Institutt for samfunnsforskning avdekker at også andregenerasjons innvandrere, som er født og oppvokst i Norge og som har hele sin skolegang og utdannelse herfra, opplever det samme. Det sender uheldige signaler til innvandrermiljøene, hevder han.

Forskerne Arnfinn H. Midtbøen ved ISF og Jon Rogstad fra FAFO
sendte 1.800 fiktive søknader til potensielle arbeidsgivere. Søknadene var parvis like når det gjaldt kvalifikasjoner og arbeidserfaring. Det viste seg at de som var signert med et utenlandskklingende navn hadde 25 prosent mindre sjanse til å bli innkalt til intervju.

– Jeg synes det er synd. Særlig i lys av at vi satser på tiltak mot frafall i skolen, er det trist at en stor gruppe opplever å ha mindre sjanser på arbeidsmarkedet. Det kan skape en følelse av håpløshet, sier Warriach.

På den positive siden ser det ut til at man i offentlig sektor er flinkere til å inkludere arbeidstakere med en annen etnisk bakgrunn enn norsk.

– Mange slike stillingsutlysninger har en oppfordring om at folk med en annen bakgrunn kan søke, påpeker Warriach.
Selv er han ansatt som miljøterapeut i Horten kommune - en stilling han fikk etter å ha arbeidet som vikar og nattevakt i en periode. De overordnede var fornøyd med ham, og da Warriach spurte om de hadde mer bruk for ham, åpnet det seg en mulighet.

– Arbeidsplassen er en veldig viktig arena for integrering, påpeker Warriach. – Til syvende og sist er det samfunnet som taper på det, hvis arbeidsgivere diskriminerer i ansettelsesprosessen.

– Men du bruker ikke ordet «rasisme» om en slik praksis?
– Jeg har ikke belegg for å hevde at det nødvendigvis kommer av rasisme. På generelt grunnlag kan vi ikke fastslå det. Jeg tror det handler mer om mangel på kunnskap. Men at det diskrimineres er det jo ingen tvil om. Jeg liker ikke begreper som «fremmedkulturell». Hvor fremmed er man, hvis man har levd i Norge i 40 år? Og hva med dem som er født og oppvokst her? De er nordmenn, slik jeg ser det. Jeg tror vi trenger bevisstgjøring i arbeidslivet.

Warriach kjenner flere som sliter med å skaffe seg fast jobb. En mann fra Uganda med med to mastergrader har slitt i lang tid uten å få jobb. En annen bekjent, som bor i Horten, har gjennomført både videregående skole og høyskoleutdannelse, og sitter i dag med en mastergrad i økonomi og administrasjon. Heller ikke han har lyktes i å skaffe seg fast arbeid.
– Han ønsket ikke å være med meg for å møte Gjengangeren, av hensyn til familien, forklarer Warriach.
Men ingen av dem er enestående tilfeller.

Et forslag fra forhenværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) gikk ut på å innføre anonyme jobbsøknader, slik at alle kunne ha like muligheter til å bli innkalt til intervju.

– Jeg vet ikke hvor stor effekt det ville ha å innføre en slik ordning, sier Warriach. – Dersom arbeidsgiveren allerede har bestemt seg for ikke å ansette noen med en annen etnisk bakgrunn, ville man ikke komme noe lengre. På den annen side kunne kanskje møter gjennom jobbintervjuer bidra til at en del arbeidsgivere fikk større innsikt, og arbeidstakeren får en sjanse til å bevise at de behersker godt norsk.