Alt på et lesebrett

Karin Fossum, Ingvar Ambjørnsen og Lars Saabye Christensen er blant forfatterne av de 111 titlene som ble sluppet som e-bøker.
– Vi er kjempefornøyd med den lange rekken med høykvalitetstitler vi har lansert sammen med forlagene, og mottakelsen har vært god. Salget ligger over det vi har budsjettert med, sier daglig leder Eddy Robertsen, og sikter da til både e-bøkene og de såkalte lesebrettene - som er den anbefalte brukerplattformen.
– Det er de som laster ned til PC eller mobil. Men vi anbefaler lesebrett, som e-bøkene er best tilrettelagt for, sier Robertsen.

Prisen for det enkleste leserbrettet er 2.800 kroner, og du må ut med rundt det dobbelte for en bedre modell du også kan gjøre notater med.
– Men prisene vil gå ned med etterspørselen. Med tiden vil man nok kunne få et enkelt lesebrett for under tusenlappen, anslår markedsansvarlig i Elittera Tomas Schreiner.
Hortensfirmaet har foreløpig solgt kun rundt 600 lesebrett i Norge, men med norske titler på markedet tror man at dette salget vil skyte fart. I USA ble i fjor 190.000 e-bøker gjort tilgjengelig, og allerede nå er den digitale salgsandelen på disse over 10 prosent.
Dette er derimot ikke første gang man forsøker å lansere e-bøker i Norge. I 2002 satset Aschehoug og Norli målrettet men uten hell. Dårlige skjermer og flimring gjorde det lite behagelig å lese bøker fra skjermen. Nå er teknologien langt bedre. "E-blekk" har kommet.
– De nye lesebrettene har elektroniske blekk-kapsler. Pigmenter fra blekket blir dratt opp med strøm. Hver gang man blar, så blir det faktisk trykt en ny side. Man fyller blekk ved å lade batteriene, forteller Schreiner.

Selve lesebrettet fungerer som et bibliotek der man kan ha flere hundre titler - eller flere tusen med en ekstra minne-enhet. Elittera tror ikke at papirbøker noen gang fullt ut vil erstattes, men er trygg på at e-boken har kommet for å bli.
– Det er så mange praktiske fordeler med dette. Å kunne få bøker etter et par tastetrykk, framfor å måtte bestille dem og vente i flere dager. I tillegg til plassbesparelsene og øvrige miljømessige hensyn. En kunde regnet ut at hun sparte to trær i året på å handle e-bøker, sier Schreiner.
Elittera-ledelsen har en avslappet holdning til at deres lansering av e-bøker til dels har skapt splid i den norske forlagsbransjen. Gigantene Aschehoug og Gyldendal har nemlig ikke tilsluttet seg Elittera-katalogen som teller 15 norske forlag. De har uttalt at de ikke ønsker å bruke Elittera, og at de jobber med en egen løsning.
– Det vi kan si om den saken er vel at noen forlag har brukt lengre tid enn andre til å forholde seg til virkeligheten. Men vi tror at alle kommer etter med tiden, sier Schreiner og Robertsen.

Robertsen har selv jobbet ved Gyldendal, og det var der ideen om en norsk e-bokhandel dukket opp.
– I mine to og et halvt år i Gyldendal tenkte vi mye på hva som gikk feil sist e-boken ble lansert i Norge. Svaret var jo at alt kollapset ved at det ikke var noe behagelig å lese på en flimrende skjerm. Da jeg fikk kontakt med iRex, et knoppselskap fra Phillips som produserer lesebrett, så skjønte vi at dette var noe vi kunne satse på. Vi bestemte oss å være først. Og det ble vi, sier Robertsen.

En kunde regnet ut at hun sparte to trær i året på å handle e-bøker
Tomas Schreiner, Elittera