Slik kan lyntog finansieres
Gjengangeren på Facebook
min mening
Framtiden i våre hender ser svært mye positivt i høyhastighetsutredningen som ble lagt fram. Både passasjergrunnlag, miljøregnskap og næring- og distrikstutvikling taler for at lyntog bør bygges i Norge.
Finansiering blir en av de store utfordringene, men heldigvis er det mulig å få til. Dersom lyntog skal realiseres, må en helt ny finansieringsform på plass. Investeringer i jernbanen må ut av statsbudsjettet, slik andre land har gjort med stort hell.
Norge vil aldri få lyntog om det skal finansieres over statsbudsjettet. Framtiden i våre hender mener at det må åpnes for statlige lån, økt brukerbetaling, statlige eide aksjeselskaper og offentlig-privat samarbeid. Dette er velprøvd og velfungerende i våre naboland. Også i Sveits, som har blant verdens beste jernbaner, har de bygget seg til suksess ved prosjektfinansiering.
I Norge står jernbanen svakt og sliter i motbakke fordi alle investeringer må gjøres over statsbudsjettet. For andre deler av samferdselssektoren, som vei, luftfart og annen kollektivtransport, finnes innslag av andre finansieringskilder. Denne diskrimineringen må opphøre om lyntog i Norge skal kunne realiseres.
Statsselskapet Avinor er organisert som et aksjeselskap og kan på egenhånd bestemme seg for gigantiske investeringer. Når Jernbaneverket skal bygge dobbeltspor, blir kostnadene automatisk bidrag til press i økonomien. For å fortgang i jernbaneutbyggingen, må den finansieres utenom statsbudsjettet.
«Høyhastighetstog er for dyrt» og «Høyhastighetstog vil føre til uakseptabelt press i den norske økonomien» heter det. Investeringene i oljesektoren er estimert til omlag 172 milliarder i 2012. Med en slik investeringstakt kunne Norge ha bygget alle høyhastighetslinjene i løpet av fire år. Investeringer i olje er investering i fortiden. Investeringer i lyntog er investering i framtiden.
Infrastruktur er fundamentet for verdiskapning, som for eksempel regional utvikling, arbeidsplasser og nye turister. Gevinsten kan være vanskelig å måle, det er for eksempel vanskelig å sette en prislapp på at nye bedrifter kan lokkes til Østerdalen, og bidra til vekst der, og mindre press på boligmarkedet i Oslo.
Høyhastighetstog burde være en politisk vinnersak, men det krever vilje, og visjoner som rekker godt forbi neste stortingsvalg. Slik visjonære politikere hadde vi for 100 år siden da Bergensbanen ble bygget.
Arild Hermstad
Leder i Framtiden i våre hender