Prioritering, politi og politikk

Den 1. juli trådte den nye plan- og bygningsloven i kraft. Foruten en del redaksjonelle endringer innebærer den nye loven innskjerpelser i reglene om såkalt ulovlig bygging i strandsonen. Mens ulovlig utbyggere tidligere kun ble ilagt bot, samt å rive bygningen, risikerer de nå to års fengsel – like mye som gjennomsnittlig idømt fengselsstraff for voldtekt.
Det er ikke noe forsettskrav i den nye loven, det vil si at uaktsom privatisering av strandsonen kan straffes på samme måte.
Vi leser stadig i avisene om lav oppklaringsprosent hos politiet. Et illustrerende eksempel er regionen Bardu, som i 2009 hadde en oppklaringsprosent på 1 % når det gjaldt tyverier. Samtidig ser vi også grelle eksempler på at til dels grove eiendoms- og integritetskrenkelser, belagt med streng fengselsstraff, henlegges av ressurshensyn, trass i at gjerningsmannens navn og oppholdssted er kjent og bekreftet.
Betyr disse lave oppklaringstallene at polititjenestemennene sover på jobben? Langt ifra. Et av hovedoppslagene på tirsdagens Dagsrevy var at "nå skulle strandadelen tas skikkelig". 25 polititjenestemenn skulle bruke 3 arbeidsdager på å kartlegge 30 eiendommer i Kragerø-skjærgården, ikke på grunn av konkrete tips om ulovlige forhold, men bare for å se om noen hadde bygget ulovlig der.
La oss se litt nærmere på ressursbruken her. 25 politifolk skal altså jobbe i 3 dager av 7,5 arbeidstimer. Deles tallet vi da får på 7,5, ser vi at 75 skattefinansierte dagsverk skal gå med til dette. 75 dagsverk er 15 hele arbeidsuker, altså i underkant av fire måneder...
Polititjenestemannen som ble intervjuet fortalte, ikke uten yrkesstolthet, at det ikke bare var ulovlig utbygging man var ute etter. Det vil være like ulovlig å "privatisere strandsonen" ved å sette ut havemøblement. Sammenholder en dette med det jeg skrev over om manglende krav til forsett, kan du altså risikere 2 år i fengsel hvis du glemmer igjen en campingstol neste gang du tar deg et bad på Tivolistranda. Du er herved advart.
Det er ingen grunn til å bebreide den enkelte polititjenestemann. De gjør bare jobben sin, de følger ordre som de lojale statstjenestemenn de må være. For det finnes ordre. Politiet er ingen stat i staten som handler etter eget godtykke. Politiet har sitt mandat fra politidirektøren, som står direkte under justisministeren og den norske sosialistiske regjering.
En kjent politiker, som falt som offer for en forbrytelse, som heller ikke er blitt oppklart, sa engang at "politikk handler om å ville". Ja, nettopp. Politiets ressursbruk er regulert i minste detalj av våre folkevalgte. Det er altså politikerne som må ta ansvar for at noen saker prioriteres og andre ikke prioriteres. Her som ellers dreier det seg også om politiske forskjeller. Får vi en annen regjering, vil også politiets ressursbruk bli annerledes
Men inntil neste valg vil neppe våre tyver og andre banditter ha noe å frykte. Men pass endelig på å få med deg campingstolen når du drar fra stranda. For lovens lange arm puster deg i nakken, og du må ikke tro at saken vil bli henlagt på grunn av ressurshensyn. For nå skal de tas, alle dem som har noe som noen andre ikke har; en vakker eiendom de kan bygge en hytte på. Og det må vi jo alle støtte opp om, ikke sant? Vi er jo ikke norske nordmenn fra Norge for ingenting.
Eivind Knudsen
advokat