Jakt - fra vondt til verre

min mening

Det går trolig mot buejakt i Norge. Til tross for mange protester fra privatpersoner, underskriftskampanje med flere tusen signaturer og svært kritiske høringssvar fra flere organisasjoner, hevdes det fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN) at motstanden er liten. De går nå inn for at buejegere skal få praktisere sin sport på levende dyr.
Miljøverndepartementet skal ta den endelige avgjørelsen. Svaret gir seg nok selv, særlig da miljøvernministeren uttaler at han synes dette er spennende. Ja, spenning er nok et nøkkelord – det er nettopp for spenningens skyld at over en halv million dyr drepes og hundretusener fugler og ca. 10.000 hjortedyr skadeskytes hvert år. Det er for jegernes gode opplevelser. Hvem bryr seg om dyrenes smerter og lidelser?
DN har også gjort framlegg om jaktstart 1. september for hjort. Dette er blitt godt mottatt blant viltforvaltere og grunneiere, og også blant mange jegere som ønsker å jakte på innmark og i behagelig temperatur. Men mange jegere er imot dette. Det er de som er ærlige nok til å stå frem med sine opplevelser når de tidlig i jakta skyter en kolle som tilsynelatende er uten kalv, men som ved nærmere undersøkelse viser seg å ha melk i juret. En liten, flekket kalv ligger i skjul et sted, overlatt til å dø av sult.
Dette problemet nevnes ikke av folk som i kraft av sin stilling burde vite bedre. De er de fremste til å vite hvor hjelpeløse kalvene er når de mister mora. De vet også at mange kalver fødes så seint på året at de ikke er i følge med mora når det planlagte startskuddet for jakta går 1. september, og dermed ikke vil bli sett av jegerne. Seinfødte kalver er en konsekvens av jakta, der kalver som mister mora kommer senere i brunst enn normalt. Kalver født på normal tid vil få enda dårligere odds når mora skytes fra dem tidlig på høsten. I harde vintrer er det først og fremst de morløse kalvene som dør – etter store lidelser må det føyes til, selv om dette nok faller på døve ører.
Tidlig jaktstart er klart i strid med gjeldende lovverk. Det er forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Likevel går DN inn for dette, og får bred støtte. Likevel har Mattilsynet ingen kommentar. Har vi et oppegående dyrevern i Norge, eller er det bare på papiret?
Den nye dyrevelferdsloven har så langt ikke hatt noen praktisk betydning. Dyrene blir tatt like lite hensyn til som før, lovbrudd får like små konsekvenser som før og myndighetene overser glatt dyrevelferdslovens bestemmelser når de fastsetter nye forskrifter. Dyrenes lidelser betyr mindre enn forvaltningens interesser, mindre enn folks fornøyelser. Det hjelper lite å skryte av at vi har en av verdens strengeste dyrevernlover når den ikke får konsekvenser for de den er laget for - dyrene.

Jenny Rolness
NOAH – for dyrs rettigheter