Hva med Pillabakken, Riksen?

Admiral Koren? Alt han har gjort er å gå på jobben i mange år og har fått klapp på skuldra og medaljong på skjortebrøstet for utholdt tid. Sjekk nettet. Hallo? Knepp opp uniformsjakka hans. Pinglefant, er han.
Folk på Verven har stått lengre på jobb enn den fyren. Trist at Sverre Melbye Riksen ikke har kvitta seg med pampeveldet og snobbekultur fra marine- og militærtida. (Jeg vet, faren min var i marinen.) Krigen er over og kommer aldri igjen.
Et tankekors er at Horten har beæra fler folk som har holdt i avtrekker'n enn de som har tatt imot kulene. Nå skal vi sette punktum med gatenavn fra folk som kun har vært yrkesmilitære.
Jeg prøvde å bemøte Riksen med marinemann Thommesen som var en fargerik liten tjukkas med et halvmeter skjegg innafor nettinghatten når han pusla med biene sine. OK, når ikke Birøkter Thommesen holder, tar vi fram en annen størrelse i samme område.
John Arild Andersen kunne spelle leirgauk inne i kinnet med tunga, han konstruerte et eget instrument som het Sirikitt, han spelte munnspell, var standupkomiker og ble kalt Pilla. Kvalifiserer alt dette lavere enn admiral Koren? Koren nådde ikke Pilla til anklene når det gjaldt sånt. Dermed døper jeg gatestumpen for Pillabakken. Fler alternativ? Hva med Fritz Murerns' Allè eller Fridas' Minne? Herleiksmetten? Fritz Gundersen og Herleik Bøe var fast inventar på Apenesbrygga. Frida som bodde i vaktstua ved Torpedoinspeksjonen var skitgod til ting jeg ikke kan skrive i avisa.
Vi har begynt en trend her i by'n ved å markere Rolv Wesenlund og Lille Grethe. La oss fortsette å minnes vanlige mennesker som har satt preg på områder de har bodd i, ikke bare fordi de har hatt posisjon og uniform på jobben.
Forresten, Riksen, ser'u bikkja på steinmuren midt i bildet som er tatt et lite stykke opp i Pillabakken? Den het Rasmus og var en elskelig kjøter som hadde hele Sølvkrona som revir. Synd at vi har Rasmussens gate fra før. Useriøst?
Jada, og takk og pris for det. Koren likeså uten uniform.
Med lokalpatriotisk hilsen og Sølvkronedialekt,
Bertil Jøreng

LES OGSÅ: Om sildesalat og bikuber ute av kontroll