Europas sofavelger

min mening

Europautredningen som nylig ble lagt fram viser at Norge er med i det aller, aller meste av EU-samarbeidet, men uten å ha noe å si når beslutningene tas. Vi er Europas sofavelger. Vi overtar ¾ av de lover og regler EU-landene vedtar. Vi tilpasser oss, men er ikke med på å utforme verken politikken eller reglene. Dette er skjedd gjennom snart 20 år, selv om et lite flertall sa nei til at Norge skulle bli medlem i 1994.
De norske folk er blitt lurt, sier noen som er motstandere både av norsk EU-medlemskap og av EØS-avtalen. Det har i så fall alle partier vært med på.
Da det ble nei til EU-medlemskap i 1994, var allerede EØS-avtalen inngått. Den gjør oss til fullt medlem i det indre marked (unntatt landbruk, fisk og Euro). Dette er det tetteste og mest omfattende samarbeidet EU-landene i mellom. Dette har siden blitt utviklet og ikke minst, utvidet, ved at 10 nye land er kommet med i EU og derved i EØS.
Siden har vi sluttet oss til Schengen-avtalen, et samarbeid om ”frihet, sikkerhet og rettferdighet”, mot Senterpartiets og SVs stemmer. Deretter har vi sluttet oss til Europol i 2001, en avtale om gjensidig hjelp i straffesaker i 2003, en avtale om Dublin-samarbeidet om innvandringspolitikk i 2003, Eurojust, deltakelse i EUs innsatsstyrker og det europeiske forsvarsbyrået, alle i 2005, i den europeiske arrestordenen i 2006 og il Prümregelverket i 2009. I 2001 inngikk vi en avtale om tilknytning til EUs satelittsenter og i 2009 til EUs satelitprogram Galileo.
Alle de siste avtalene har Norge inngått med enstemmighet i Stortinget. Ikke for å lure det norske folk. Men fordi det har vært i vår interesse å delta. Også i disse delene av EU-samarbeidet.

Svein Roald Hansen
Utenrikspolitisk talsmann, Ap