Et kunstnerisk forhold til loven

Vår grunnlov inneholder mange gode bestemmelser, som bl.a. skal beskytte enkeltmennesket mot overgrep. Den forbyr tortur, den sier at ingen skal kunne dømmes uten etter lov, og at ingen skal kunne settes i fengsel uten dom. Finner staten på at den vil bygge motorvei akkurat der hvor huset ditt ligger, har du etter Grunnloven krav på full erstatning for verdien av tomta di.
Grunnloven inneholder også en bestemmelse som sier at ingen lov skal gis tilbakevirkende kraft. Det betyr følgende: Hvis Peder Ås i 2005 går med tversoversløyfe, og Stortinget i 2006 vedtar at å gå med tversoversløyfe skal være straffbart, så kan ikke Peder Ås dømmes for å ha gått med tversoversløyfe i 2005, fordi det ikke var straffbart da han gjorde det. Bestemmelsen omfatter også økonomiske forhold.
Alle mennesker plikter å lyde grunnloven. Det gjelder også regjeringens medlemmer. Gjør de ikke det, kan de bli stilt for riksrett. Men det har tydeligvis ikke vår såkalte kunnskapsminister kunnskap om.
Den 13. desember innførte Djupedal ny praksis i sitt Utdanningsdepartement. Praksisen går ut på at ingen flere søknader om privatskoler skal behandles eller godkjennes. Med dette opphever Djupedal, i egenskap av embetsmann, en praksis Stortinget vedtok ved lov, idet Clemets friskolelov ble vedtatt av Stortinget i fjor.
Det Djupedal nå har gjort kan sammenfattes på følgende måte: Statsråden har opphevet en lov Stortinget har vedtatt. Opphevelsen har ført til at de som sendte inn søknader om å få opprette privatskoler da Friskoleloven gjaldt, ikke får behandlet sine søknader. Dette på tross av at loven var gjeldende rett da søknadene ble sendt inn, og søknadene kom inn til Departementet innenfor lovens frist.
Etter min mening handler ikke dette om privatskoler. Dette handler om at en norsk statsråd med velberådd hug neglisjerer sentrale bestemmelser i kongerikets grunnlov. For det første har ikke en statsråd anledning til å oppheve en lov Stortinget har gitt. Det kan bare Stortinget, eller Høyesterett, om loven strider mot Grunnloven.
Men det verste er at Djupedal tydeligvis innbiller seg å kunne gi sin altså ugyldige lov tilbakevirkende kraft, hvilket er dundrende i strid så vel med Grunnloven, som med de menneskerettslige forpliktelser Djupedals eget parti har gått i bresjen for å gi semikonstitusjonell rang.
Men det var da det, da SV satt i opposisjon og kunne være høye og mørke. Men når Djupedal selv blir innhentet av konvensjonenes ord, da velger han å lukke øynene for dem.
En av venstresidas mest velbrukte klisjeer går på at "politikk handler om å ville". Greit nok, men det handler også om "å kunne". Man kan ikke bryte Grunnloven, selv om man kommer fra SV og heter Djupedal. Skjønner han ikke det, blir nok en fellende riksrettsdom nødt til å fortelle ham det.
Eivind Knudsen

Publisert fredag 16. desember 2005 kl. 00:00.
Sist oppdatert fredag 16. desember 2005 kl. 00:00.