Tsj, tsj, tsj, tsj ...

Framtidens tog er raskere, finere, mer stillegående og langt mer komfortable. Men er det mulig å få dem til å stanse?

Ikke alle har utsikt til skinnegangen. De som har det, kunne imidlertid i forrige måned få et raskt glimt av framtiden. De nye togsettene til NSB var på prøvetur. I all hast.

Denne måneden starter innspurten som avgjør hvilken vei de skal kjøre. Jernbaneverket har tenkt, regnet, tegnet og skrevet. 17 fyldige hoveddokumenter, og et utall underrapporter, er det blitt. Torsdag morgen overleveres papirene til samferdselsministeren – med en tittel som lettest lar seg framføre før baren åpner.

Barnets navn? Konseptvalgutredningen for intercitystrekningene. Eller KVU, blant venner. Dokumentene skisserer blant annet hvilke tre alternativer som er både mulige og aktuelle gjennom vår kommune. Byens politikere får deretter tre måneder på seg til å si sin mening om hvilket av alternativene som faller i smak.

Det første alternativet er stasjon på Bakkenteigen. Jernbaneverkets konklusjon er at prislappen er høy, både med hensyn til økonomi og miljø. Markedsmessig er imidlertid alternativet helt på topp – ingen av de øvrige alternativene vil gi like mange passasjerer.

Det andre alternativet er stasjon øst for Skoppum. Også dette blir dyrt, og miljøkonsekvensene blir relativt store, men ikke så store som for Bakkenteigen.

Det tredje alternativet er Skoppum vest. Prisen er ifølge Jernbaneverket tre milliarder kroner (de to første alternativene koster seks milliarder hver!), og miljøkonsekvensene er relativt små. Til gjengjeld vil den noe landlige plasseringen føre til at det blir færre passasjerer.

Det siste kan unngås om tilbringertjenesten er god nok, mener tilhengerne av Skoppum vest. Kanskje får de vann på mølla av følgende regnestykke: Renteforskjellen mellom 3 og 6 milliarder kroner, er om lag 150 millioner i året. For den summen kan det settes opp gratis drosje mellom Horten og Skoppum til samtlige av dagens lokale togpassasjerer fire ganger hver eneste dag. Det er naturligvis et komisk regnestykke, men det viser om ikke annet alvoret i prisforskjellene.

Spørsmålet er likevel om det i det hele tatt blir noen stasjon dersom vi velger det billigste alternativet, Skoppum vest. Jernbaneverket vurderer nemlig muligheten for å stryke kommunen vår fra jernbanekartet. Det vil si, skinnegangen skal vi få æren av å huse, men stasjonen kan visstnok like godt ligge i Holmestrand. Eller Tønsberg.

Det er knapt så man tror det, men jeg har selv hørt dem insistere: Horten som stasjonsfri sone skal utredes. Jeg ser bare to mulige årsaker: Enten er det er en forhandlingstaktikk som skal ende opp i at vi slutter opp om nest dårligste alternativ. Eller så er det et alvorlig utslag av skrivebordsdumskap.

For riktignok kan man sette opp kalkyler som konkluderer med at tog som ikke stanser, får kortere reisetid. Jeg har også hørt tungetalende togtallkunstnere forsøke å begrunne hvorfor det er samfunnsøkonomisk fornuftig å fjerne så mange stasjoner som mulig.

Jeg kjøper ikke argumentene deres. Foreslår du å kjøre forbi en by med 26.000 innbyggere, en by hvor det er lagt ned milliardbeløp i infrastruktur, næringsutvikling og høyskoleutbygging, og hvor tusenvis av pendlende mennesker har bosatt seg i visshet om at toget stopper i nabolaget, da bør selv tallgymnaster i Jernbaneverket innse at de har sporet av.

Det har også formannskapets 15 medlemmer sagt klart fra om. Vi andre bør styrke koret med stemmer fra hver krok av kommunen. Samtlige ansatte i Jernbaneverket og Samferdselsdepartementet, samtlige politikere i regjeringen og på Stortinget, og samtlige kalkulerende jernbaneøkonomer bør få høre Hortens korte, men tydelige nødbremsbudskap. Stans.
 

Torgeir Lorentzen,
redaktør