Syke hus trenger friske penger

Året er 2001, det er siste dag i august. I kantina på Horten sykehus står ordfører Nils-Henning Hontvedt med en krone i lomma. Krona skal han snart gi til fylkesordfører Ellen Gjerpe Hansen. Som takk skal han få hele sykehuset. Med vegger, tak og tomt. Og et voksende behov for vedlikehold.
For det som en gang var et stolt bygg på byens tak, har flasset og forfalt. I dag skriker Helsesenteret Horten sykehus etter friske penger til rehabilitering. Det samme gjør leietakerne.
Riktignok kan senteret fremdeles tilby en lang rekke helseprodukter. Her finnes akupunktør og kiropraktor, psykolog, legevakt og rosenterapeut. Her finnes håp for ømme føtter, framskreden karies og tilbaketrukket hår. Og her finnes kommunens hjemmesykepleie og hjemmetjeneste.
Men Helsesenteret Horten sykehus opplever også at en del av leietakerne er misfornøyde med et bygg i forfall. De pakker derfor sine legevesker og flytter ut. Fra før var det altfor mange ledige kvadratmeter i bygget, klangen av ekko blir nå enda sterkere.
Klangen av mynt i kassa, blir derimot svakere. For færre leietakere, betyr færre leiekroner. I fjor budsjetterte kommunen med et underskudd på nesten 300.000 kroner. Dessverre nådde de målet. Nå blir tallet enda styggere, og ansiktsløftningen bygget så sårt trenger, har vi rett og slett ikke råd til.
Men vi har heller ikke råd til å la offentlige bygg forfalle. Påminnelsene om dette har vært mange de siste par årene. Spør foreldre med barn på Sentrum skole, eller spør barna på Beckerbo barnehage. De kan bekrefte det. Eller spør vedlikeholdsforkjemperne i kommunen som drar seg i håret over magre budsjetter og fete bunker med oppgaver.
Kommunen trenger et levende helsemiljø i det gamle sykehuset. Et miljø hvor aktørene kan trekke veksler på hverandre, og hvor pasientene finner hjelp i umiddelbar nærhet. Det handler om å gjøre det Høyre-politiker Torild Brække etterlyser: Å bygge et helsemiljø som oppfattes som kompetent og attraktivt av så vel pasienter som helsearbeidere. Og det handler om å oppfylle kravene til hva et lokalt medisinsk senter må inneholde, når den såkalte samhandlingsreformen måtte komme. Reformen skal blant annet overføre flere oppgaver til kommunene, ikke minst i forhold til eldre, kronisk syke og risikogrupper. Målet er å få mer helse ut av hver krone.
Heri ligger også ordførerens nøkkel til problemløsning. Han håper reformen kan føre til offentlige kroner til oppstart og pilotprosjekt på Helsesenteret Horten sykehus, samt en mulig gevinst i å tilby tilsvarende tjenester til Re og Holmestrand.
Både kommunen, sykehuset og pasientene bør imidlertid snarest ut av venterommet. Det er ingen grunn til å vente på offentlige penger. Løsningen ligger isteden i å skaffe friske midler. Den mest naturlige modellen vil være å opprette et bofellesskap i tilknytning til helsetilbudet på byens tak. Ved å utvikle deler av eksisterende bygningsmasse til utleie- og borettslagsleiligheter slår man to fluer i en smekk: dels skaffer man inntekter som kan benyttes til oppussing av bygget, dels får man et tilbud mange eldre og syke vil sette pris på. Det ligger mye helse og trygghet i å kunne bo vegg i vegg med kvinner og menn i hvite frakker.
En slik løsning, som også ligger til grunn for Gannestad-modellen, betinger at det politiske miljøet er villig til å myke opp det offentlige eierskapet til sykehuset. Det er en tanke Hontvedt ikke har særlig lyst til å tenke, men han bør gjøre det likevel.
Når tanken er tenkt, bør han ringe aktører som har erfaring fra tilsvarende prosjekter. Kanskje sitter boligbyggelagets leder Rolf Mikaelsen allerede klar ved telefonen. Om han vil være positiv? Absolutt. Det vedder jeg en krone på.

Ansvarlig redaktør

Torgeir Lorentzen