KØKRØLL: Noen vil av, noen vil på. For Stranparkenboerne blir det venting åkke som.
Rødt lys i Strandparken
Muntre tunger har døpt deler av bebyggelsen i Strandparken for Gullrekka. Men beboerne i området ser slett ikke gull for tida. De ser rødt.
Gjengangeren på Facebook
Annonse
I dag heter området ved Linden Strandparken, og er et av byens mest populære boområder. Nye, moderne boliger og nærhet til egen strand, havn og barnehage, bidrar til det. Vi som ikke bor der, legger gjerne søndagsturen dit.
For Strandparken har nesten alt, utbyggingen er noe av det mest spennende som har skjedd i Horten de siste årene. Og mest imponerende av alt: det har skjedd bare et måkeskrik unna byens sentrum.
Samtidig er det lett å få øye på bekymringsrynkene. Antall boliger er i dag langt større enn politikere og beboere først ble forespeilet. Utbyggernes dristige drømmer om fortsatt fortetning, er innbyggernes mørke mareritt. Samtidig er veiene blant byens smaleste, antall parkeringsplasser for få, og logikken bak tilføringsveiene som hentet rett ut fra et teaterstykke av Samuel Beckett.
For grunnleggeren av absurd teater ville trolig funnet mye god inspirasjon i veiløsningene ved innkjøringen til Strandparken. To rundkjøringer med et par trailerlengders avstand, et billettlukesystem fra onkel Lauritz’ tid og et nyfødt vegvesenønske om å stanse trafikken ut av Strandparken (ja, du leste riktig) ved hjelp av trafikklys, virker ikke særlig gjennomtenkt.
Derfor er det ikke måkenes klagehyl som bryter feriestillheten, men frustrerte fastboende som daglig opplever kø og venting, og som er fortvilet over det de betrakter som lappverkløsninger. Det er lett å forstå dem. Strandparken merker trafikkpress fra alle kanter: Fra et kjøpesenter i utvikling, et boligområde med voksesmerter, og en fergetrafikk i vekst.
Frustrasjonen er nå så stor at enkelte vurderer å ty til sivil ulydighet for å bli hørt. Men en virkeliggjøring av trusselen om å blokkere fergetrafikken, er naturligvis ingen god løsning. Dels fordi det kun vil ramme en uskyldig tredjepart, dels fordi det neppe vil øke sympatien for strandparkboernes gode sak.
Det er jeg ganske sikker på at forslagsstilleren Jan Focas er enig i. Focas vet imidlertid at skal man få til store endringer, må man av og til snakke i store bokstaver. Bare slik får man nødvendig oppmerksomhet fra de som sitter på penn, penger og spade – i dette tilfellet pressen, politikerne og vegvesenet. Sånn sett har Focas allerede lyktes med sitt utspill.
Vegvesen, havnevesen og næringsdrivende i området bør nå snarest sette seg ned med de berørte i Strandparken for å lytte. Deretter bør de handle. Kanskje ligger løsningen i et nytt billettsystem – med en Autopass-løsning vil fergetrafikken raskere passere det utsatte området. Kanskje ligger løsningen i en ny tilføringsvei. Kanskje i et nytt avkjøringsfelt. Kanskje i kombinasjonen. Jeg vet ikke.
Jeg vet imidlertid at kø skaper frustrasjon, farlige situasjoner og dårlig framkommelighet for biler med farget lys på taket. Og jeg tror jeg vet at gode ideer og løsninger oftere skapes der alle berørte involveres, enn der få stemmer høres. Det handler om å grave etter de gode løsningene sammen. De som er gull verdt.
Torgeir Lorentzen, ansvarlig redaktør
