Ord fra et baksete

Tre unge menn og en gammel Amazon. Mer skal det ikke til for å skape årets klokeste utsagn om Horten.

Du har kanskje sett og hørt det allerede. Klippet som reklamerer for NRK-serien har fylt norske tv-skjermer i dagevis. Det viser programleder Hans Olav Brenner, hans Volvo Amazon fra midten av 60-tallet, og tre unge menn som knapt har opplevd 80-tallet.

NRK-Brenner har tatt turen til Horten. De unge mennene er blant hans guider. Deres oppgave er å vise ham et annet Horten enn den byen de fleste observerer fra bilvinduet i det de kjører ut av fergen og til venstre. Brenner tar til høyre.

Programmets utgangspunkt er herlig stereotypt: Kan en by med tom kommunekasse og nedlagt industri ha noe å by på? Og lar i så fall dette «noe» seg finne i løpet av 48 timer? Ja, mener gutta i baksetet, og serverer forutsetningen som er en amerikansk president verdig: Ikke spør hva byen kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for byen.

Den amerikanske originalen stammer fra John F. Kennedys tiltredelsestale for 51 år siden. Å lese den fjorten minutter lange talen i dag, er som å bla i et sitatleksikon. Riktignok er det ingen automatikk i at velformulerte setninger er velsignet med innhold, men den vi hørte fra baksetet i hortenfisert utgave, er det utvilsomt.

For hvordan skal byen vi ønsker oss bli til, om vi ikke selv bygger den?

Dagens byggverk har utvilsomt sine mangler, Hortens utfordringer er mange. Kommunal Rapport har konkludert med at vi er landets fattigste kommune. Fylkesmann har konkludert med at vi trenger noen til å passe på oss. Statistikken viser dessuten at vi bruker lite på skole, enda mindre på vedlikehold og ingenting på fest og feiring. Mange mottar sosialhjelp, flere mottar uføretrygd. Av solide skatteytere er det altfor få.

Gode råd er i slike situasjoner normalt dyre. Lykkeligvis var rådet fra baksetet gratis.

I praksis handler det om å få til ting sammen – i politikken, på arbeidsplassen, i familien. Vi vet det jo så godt, men glemmer det fort: De gangene vi alle bidrar, blir resultatet nesten alltid bedre enn når bare noen få gjør jobben.

Kanskje er vi blitt for kravstore. Kanskje er våre forventninger om et levende uteliv, større enn vår vilje til å bruke byens utesteder? Kanskje er våre forventninger om veldrevne idrettslag, større enn vår vilje til å bli med på dugnaden? Kanskje er våre forventninger om offentlig støtte, større enn vår vilje til lønnet arbeid? Kanskje er svarene ubehagelige, men vi bør likevel stille oss selv spørsmålene.

Gutta i baksetet har funnet sitt eget svar – de vil bidra, slik de også bidrar i NRK-programmet som sendes førstkommende mandag. Du treffer dem i foreninger og frivillighet, de er lokalpatrioter og skapende sjeler. De bor her fordi de vil, ikke fordi de må, og de bruker sitt engasjement i et forsøk på å forme byen slik at den blir det de ønsker den skal være. De tar sin del av ansvaret.

Skulle du for egen del være i tvil om Horten er verdt et slikt engasjement, vil jeg anbefale deg å finne ut av saken. Du har 48 timer på deg.
 

Torgeir Lorentzen
Ansvarlig redaktør