Opp av sofaen!

Føler du at det står noen bak deg i baren rett før midnatt, har du antagelig et ørlite snev av paranoia. For riktignok er øl-fatene på byens utesteder fulle, men barene er tomme. Må det være slik?

Jeg er bybruker. Jeg spiser fisk hos Fishland, kjøtt på Stallen og pizza både her og der. Øl drikker jeg på puben, kaffe på Kafferiet. Ikke hver dag, kanskje ikke engang hver uke, men så ofte anledningen byr seg.

Det burde selvsagt vært enda oftere. For en levende by skapes der folk møtes. I butikken. På bakeriet. På biblioteket eller dansegulvet. Og selv om det lyder pretensiøst, tror jeg like fullt det er riktig: kultur skapes i møtet mellom mennesker. Å bruke byen, på dagtid og på kveldstid, er en viktig form for kulturbygging.

Dessverre underforbruker vi byen i dag. Deler av prisen for dette, er blitt påfallende synlig de siste dagene. To utesteder har måtte stenge dørene. Flere sliter med økonomien. Spisestedene lever fra hånd til munn, og alternative restauranter er det knapt noen som tør starte. Det er utvilsomt en fordel å like pizza om man bor i Horten.

Men hvem har skylden? Utestedene klager på kunder som ikke går på byen før langt på natt. Kundene klager på høye priser og labert tilbud. Trolig har begge rett.
Den norske bykulturen skiller seg markant fra den kontinentale. Der europeerne samles rundt restaurantbordene, spiser vi vår mat, og drikker vår vin, i eget hus. Noe av årsaken kan forklares med prisnivå og klima, men slett ikke alt. For kjøpekraften vår er god, og kulda takler vi. Våre vaner er imidlertid slipt til over tid, og vi har utviklet en omgangsform som gjør at vi minner om et litt ustabilt fly ved landing: touch and go.

Det finnes unntak, men jeg våger likevel påstanden om at særlig utelivet i forsvinnende liten grad har utviklet seg de siste årene. Å friste folk til en tur på byen, handler om langt mer enn å selge pils. Det handler om gode kulturelle tilbud, om spennende mat, om musikk som fornyer seg og fanger opp stedets publikum, om quiz, sport, dans eller andre aktiviteter som setter sinn og kropp i bevegelse. Og det handler om å være i stand til å trekke nye grupper inn i bybildet. På Bakkenteigen finnes det snart nesten 5.000 grunner til å fornye seg. Hvilket utested i Horten er villig til å fri til disse studentene?

Som borgere av byen bør vi snarest trekke oss i nakkeskinnet opp av sofaen, og skape det markedet utelivsbransjen sårt trenger. Samtidig må utelivet utfordre sine vante tankeganger. Det er ikke slik at det kun finnes to måter å gjøre ting på: slik vi gjorde før og slik vi gjør nå. Det finnes også en tredje.

Forhåpentlig erkjenner både kundene og bransjen dette før klokka slår tolv.

Ansvarlig redaktør

Torgeir Lorentzen