Livet i lavkarboby

Ragnar Rådmann følger med i tiden: Årets budsjettforslag minner mistenkelig om et lavkarbobudsjett.

Mandag satt politikerne rettrygget og tygget på ordene de lot seg fore med. Rådmann Ragnar Sundklakk snakket som vanlig høyt, tydelig og langsomt – som for å være sikker på at poengene skulle synke inn. Så er da også budsjettet for 2012 årets viktigste politiske dokument, om enn ikke det mest oppløftende. Trolig skjønte kommunens nye politikere tegninga: Det er nå det begynner.

På tide, vil byens nye ordfører mene. Tolv år i opposisjon har gjort Børre Jacobsen til en utålmodig mann. Han har gått til valg på forandring, og forandring skal bli, bedyrer han. I så fall bør han straks finne fram både blanko og rettebånd, for budsjettforslaget slik det nå ser ut, er ikke skrevet i forandringens tegn. Det er ikke i stort mer bevegelse enn en episode av “Norge Rundt”.

Jeg liker det tradisjonsrike fredagsprogrammet, men vil hevde at det i påfallende mange år har inneholdt vel mange nesten identiske innslag om dyr med menneskelige egenskaper. Sånn sett likner det på budsjettforslaget: Det er forutsigbart, trygt og stabilt – og nesten blottet for overraskelser.

Skal den nye firerbanden – bestående av Høyre, Frp, Venstre og KrF – skape et budsjett som fører til den lovede forandringen, trengs trolig noen mennesker med dyriske egenskaper. Noen som våger, og som vet å bite fra seg. Hvis ikke er sjansen stor for at det er velgerne som snart sitter knurrende tilbake.

Problemet er likevel åpenbart. Horten er rik på mye, men ikke på penger. Dessuten henger Robek-kravene over oss; underskuddet skal vekk, økonomien skal stabiliseres. Derfor har rådmannen lagt fram et budsjett som slanker, trimmer og strammer både her og der. Han har rasjonalisert og kuttet, spinket, spart og speidet.

Det er ikke stort mer å finne. Det er grenser for hvor mye vann du kan klemme ut av en tørr svamp.

Så hva gjør en nyutklekket ordfører med forandringsiver da? Foreløpig må vi bare gjette. Mitt tips er dette: Børre Jacobsen har ikke penger, og har ingen planer om å øke pengemengden ved hjelp av eiendomsskatt. Dermed må han skape bevegelse og forandring på annen måte. Enten ved organisatoriske endringer (les: privatisering) som muligens, men langt fra sikkert, kan frigjøre noen midler. Eller ved å frigi offentlige områder til boligbygging og næringsutvikling (les: privatisering). Jeg tipper han velger begge spor, og jeg tror han vil velge dem raskt.

Årsaken er enkel. Endringer i organisasjon og kommunalt eierskap til gård og grunn vil lett kunne skape politisk splid i kommunestyret, betydelig motstand fra arbeidslivets organisasjoner og kanskje også en viss uenighet innad i flertallskonstellasjonen. Ingen av delene er noe en politiker med ambisjoner ønsker å dra med seg inn i en ny valgkamp. Det er med andre ord best å få slikt unna allerede i begynnelsen av inneværende valgperiode.

Det samme gjelder Robek. Dersom Børre & co. får kommunen ut av registeret i god tid før neste valg, vil det være nyttig når kampen om velgerne igjen tar til.

Dersom tipsene slår til, blir de to neste årene preget av det mange vil oppfatte som smertefulle grep. Jeg tror likevel Børre tar sjansen. To spørsmål står ubesvarte: Det ene er om han makter å holde sine tropper samlet og entusiastiske gjennom de politiske slagene som garantert vil oppstå. Det andre er om de politiske virkemidlene, eller eksperimenteringen som opposisjonen vil kalle det, kommer til å virke. Ingen av delene er gitt.

Kun én ting er sikkert: Om resultatene uteblir, blir det lavkarbobudsjetter i lang tid framover. Noen vil mene at akkurat det er fett nok.