Litt for langt hjem

Når Hortens rådmann låser kontordøra og drar hjem, kjører han til Tønsberg. Må det være slik?

Del på Facebook

Som student satt Galileo Galilei en dag i katedralen i Pisa og kikket mot taket. Den unge, italienske vitenskapsmannen var glødende interessert i bevegelser, og bet seg under en av de kanskje litt for lange messene merke i at lysekronene i kirketaket sjelden hang i ro. Ved hjelp av egne pulsslag fant han ut av tiden det tok lysekronen å svinge fra den ene til den andre siden, var like lang uansett hvor langt lysekronen svingte. Pendelteorien hadde fått bein å gå på.

For pendlerne stemmer imidlertid ikke denne teorien. De har for lengst erfart at jo lenger de reiser for å komme seg på jobb, desto lenger tid tar det. Selv pendlet jeg til Oslo noen år, og fikk, om ikke annet, utvidet mitt vokabular noen togtomme morgener på Skoppum stasjon. Selv når toget gikk som det skulle, føltes det tidkrevende. Jeg har siden hatt stor respekt for de som orker å pendle.

Samtidig erkjenner jeg at pendlingen er viktig for å holde mobiliteten i samfunnet oppe. Flyttbar arbeidskraft, er god arbeidskraft. I gårsdagens avis kunne du lese at fire av ti arbeidstakere med bostedsadresse i vår kommune, pendler ut av kommunen når de skal på jobb. Det kan vi velge å betrakte på minst to ulike måter: Enten som et uttrykk for mangel på interessante arbeidsplasser i Horten. Eller som et uttrykk for at Horten må være et fantastisk attraktivt sted å bo ettersom så mange tar bilen, bussen og toget fatt for å komme seg på jobben.

De fleste av de som pendler ut av kommunen, reiser riktignok bare til Tønsberg. Det er så nærme at ordet pendling mister mye av sin kraft. En god del reiser imidlertid også til hovedstaden, men blir likevel boende. Heldigvis. I alt er det 4.858 personer som pendler ut av Horten, mens 3.238 pendler inn. Selv om det kan finnes mange grunner for å bo i en annen kommune enn den man jobber i – folk i barnevernet, politiet og andre offentlige etater vil kanskje nikke bekreftende nå – så er det et uomtvistelig faktum at det siste tallet er dårlig butikk for vår kommune.

For systemet er slik: Du skatter til den kommunen du bor i. Skattekronene er helt avgjørende for velferdsnivået i Horten – kommuneskatten vi betaler, gir om lag en halv milliard i Hortens slunkne pengeskrin hvert år. Jo flere yrkesaktive som bor i vår kommune, desto flere skattekroner inn i kommunekassa.

Noe eksakt regnskap for hvordan Horten kommer ut av pendlingen, finnes ikke. Det interessante er da heller ikke svaret på regnestykket, men spørsmålet om vi har gjort alt som står i vår makt for å lokke gode skatteytere til et liv innenfor våre grenser.

Jeg tror både politikere og administrasjonen vil være enige i at det er mulig å gjøre mer. Kanskje bør vi ta oss bryet med å snakke med hver eneste av de 3.238 personene som jobber i Horten, men velger å bo i en annen kommune. Er det noe vi kan gjøre som kan lokke dem hit? Hva skal til for å gjøre dem til skatteytere i Horten? Handler det om å legge ut tomter? Forbedre skoletilbudet? Øke antallet barnehageplasser? Vi vet ikke, vi har ikke spurt. Ikke ennå.

Men Hortens dyktige næringsrådgiver Øystein Sandtrø har noe på gang. Han leker så vidt jeg vet med tanken om å gjøre noen kvalitative intervjuer med folk som arbeider i Horten, men bor i en annen by. Målet er å finne ut hvorfor de ikke flytter hit. En god del svar vil han kunne få uten å måtte bevege seg ut av rådhuset. Ja, når sant skal sies så kan han gjennomføre ett av intervjuene uten å måtte forlate sitt eget hjem.

Jeg håper likevel han velger å bevege seg til så mange som mulig av de 3.238. Det er tross alt bevegelse som får pendelen til å svinge.

Torgeir Lorentzen
Ansvarlig redaktør