Full fart i fjorden

Kan vi føle oss trygge når kapteiner må sette sjøbein selv ved flatt hav?

Vi bor ved verdens vakreste fjord. Strender og snekker. Svaberg og sand. Krabber, hummer og en dorg i solnedgang. Oslofjorden har det meste. Den er vår hage og vårt spiskammers, og den har alltid noe å tilby. Enten vi har smak for sjømat, eller blikk for øyer.

Men verdens vakreste fjord er også sårbar. Intet annet sted i Norge er skipstrafikken større. Det er stål på vei til Horten, containere med kurs for Oslo, råolje i kø utenfor Slagentangen. Det er store tankskip med olje, gass og tørrlast. Det er fullstappede cruiseskip med tusenvis av opplevelseslystne. Det er storferjer med feststemte passasjerer i retning Danmark. Og det er kryssende ferjefarende som må ta til takke med Moss.

Legger vi til fiskebåter, militære fartøy, seilskip, en og annen robåt og et sekssifret antall fritidsbåter, ser vi hvilket yrende liv vi har rett utenfor stuedøra. Og hvor lite som skal til for at det kan gå galt.

Sist helg var det like før det smalt. Skipper og styrmann på MS «Hako» hadde forsøkt å gjøre Holmestrand til et litt festligere sted noen helgetimer. De lyktes tydeligvis litt for godt, for da skipet forlot kaia lørdag formiddag, var det lite som tydet på at de ansvarlige om bord hadde avsluttet festen. Ustø kurs og ullen tale fikk varselklokkene til å ringe hos Kystverkets nærmeste trafikksentral. Fra sitt kontrollrom i Fyllinga i Horten klarte de i siste liten å forhindre at skipet gjorde strandhogg i Frebergsvika. Vi var bare en tre fire steinsprett unna en ny ulykke.

I vårt område har vi det siste året hatt fire store grunnstøtinger. Den verste inntraff da det islandske skipet «Godafoss» gikk på grunn utenfor Hvaler. Om bord fantes 439 kontainere, 12 tonn dynamitt og en ikke ubetydelig mengde tungolje som slett ikke hadde planer om å holde seg innenfor skipets definerte grenser.

I tillegg til grunnstøtingene har det vært en rekke nestenulykker. Best husker vi sikkert den som fant sted rett utenfor Åsgårdstrand i desember. Tankskipet «Elisabeth» mistet ankerfeste og var bare en årvåken los fra å bli nærmeste nabo til Munchs hus.

Mange spurte seg hvordan det kunne skje – hvordan det 97 meter lange skipet kunne havne i slikt uføre. Skipet var jo på forhånd varslet av trafikksentralen om dårlig vær med orkan i kastene, og burde derfor vært godt forberedt. Problemet, viste det seg, var at advarselen, som ble formidlet på engelsk, ble mottatt med i overkant stor fatning om bord. Det kinesiske mannskapet skjønte rett og slett ikke det som ble sagt.

Det er ikke bare språk som skaper trøbbel. Også tall kan være besværlige. For eksempel disse: Antall cruiseanløp til Oslo øker betydelig, i år blir det trolig nærmere 200 av dem. Båtene er som flytende byer, skulle en av dem kollidere med en tankbåt, kan konsekvensene bli fatale. Og når vi er inne på tankbåter: I fjor var det 139 anløp av råoljeskip og 72 anløp av gassbåter i vårt nabolag. Legger vi til 6.500 anløp av storferjer på vei sørover eller nordover, ser vi hvor mye det er å passe på for de som er satt til slikt.

Som for eksempel folkene på trafikksentralen i Fyllinga. Dag ut, dag inn speider de utover fjorden der den er som mest sårbar: Der landets mest benyttede innenlandsferjer krysser landets mest trafikkerte fjord.

De er en svært viktig del av vår lokale beredskap, de er våre fjordvakter, og deres aktivitetsnivå er større enn noen gang. I fjor håndterte de for første gang mer enn 100.000 fartøysbevegelser.

Jeg vet ikke om de feiret hendelsen med fest i Fyllinga. Men jeg vet at de reddet oss fra bakrus i Frebergsvika.

Torgeir Lorentzen
Ansvarlig redaktør