Fattigdom på stedet marsj

I 1990-årene levde nesten én av ti her i landet i en husstand som hadde det forskerne kaller vedvarende lav inntekt; fattigdom på politikerspråket. Et utvalg under Finansdepartementet har studert utviklingen på dette feltet. Og utvalgsrapporten som nylig ble presentert, utløste liten jubel: I perioden 2005-2007 befant fortsatt nesten én av ti seg under lavinntektsgrensen. Politisk sett befinner vi oss her på saksområder hvor to regjeringer har lovt både krafttak og nye grep, først Bondevik II og nå den rødgrønne Stoltenberg II.

Tall kan både håndteres og diskuteres på mange vis. Og når utgangspunktet er en såkalt medianinntekt, må nødvendigvis noen ligge under snittet. Men et konkret eksempel kan fortelle hva dette handler om. Aftenposten hadde i går en reportasje med en familie på to voksne og fem barn som sitter igjen med rundt 20.000 kroner i måneden etter skatt, og når leien for kommunal leilighet er betalt. Da tåler ikke husholdningsbudsjettet særlig mye av uforutsette utgifter. Heller ikke blir det mye igjen til aktiviteter som klassekamerater og naboer tar som en selvfølge.

Om andelen som lever under lavinntektsgrensen er konstant, har denne gruppen fått en endret sammensetning i løpet av de ti årene. Ikke-vestlige innvandrere har fordoblet sin andel innen lavinntektsgruppen siden 90-tallet og er nå betydelig overrepresentert på statistikken. Enslige forsørgere er stabilt overrepresentert, mens pensjonistene utgjør et stadig mindre innslag i denne gruppen. Et hovedinntrykk blir at verken integrerings- eller den generelle fordelingspolitikken har greid å demme opp for lavinntektsproblemet.

Legg så til annen forsking, som viser at skolevesenet snarere reproduserer sosiale forskjeller enn å utjevne dem. Og ha som bakteppe den store Nav-reformen som skulle sikre den enkelte individuell hjelp over i arbeidslivet. Samt en rusomsorg og psykiatrisatsing som skulle avhjelpe denne biten av det sammensatte fattigdomsproblemet. Generelt må hele dette saksfeltet sikres en framtredende plass også i årets valgkamp. Nå mangler rett nok en del data for utviklingen siden 2007. Men her trengs utvilsomt både mer nytenking og satsingsvilje – ispedd litt mer realisme og ydmykhet enn ved forrige valg.

Helg og høytid
Kjøpesentre på svensk side av grensen lokker med grillribbe til 39.90 per kilo, som et "Kristi Himmelfarts-tilbud t.o.m. søndag". Og enda påstår noen at vi ikke tar vare på vår kulturarv?