Får pepper for salt

Det er knapt så de har til salt i gråten

Det er knapt så de har til salt i gråten

DEL

Miljøvernere med hjerte for Langgrunn ønsker saltlageret dit pepper’n gror.
I eldre tider ble det kalt «det hvite gull». Saltet var betalingsmiddel og symbol på velstand. Det konserverte mat og bygde byer. Det beriket produsenter over hele verden. Det beriket sågar det norske språket. Bare spør alle som hever sin lønn i salær.


Lokalt er imidlertid saltet i ferd med å assosieres med besvær.


Det begynte allerede for drøyt fire år siden. Med penn og kamera dokumenterte vi hvordan det store saltlageret på Langgrunn sto med dørene åpne. Døra på vestveggen sto på vidt gap. Døra på østveggen, likeså. Politikerne befarte området med rynkede panner.
Den gang rommet bygningen enorme mengder steinsalt. Det gjør den fremdeles. I snitt ruller det en lastebil fullastet med salt ut av bygningen nesten hver eneste dag.

Hvis jeg har forstått det rett, dreier det seg om svimlende 4.000 tonn i året. Men ennå lukker de ikke dørene.


Selskapet som driver lageret benekter at de har forurenset området. Sikringen er god nok, hevder de.
Påstanden får kommunens miljøvernere til å riste på hodet. Saltet har allerede ødelagt skogen, sier de, og peker mot området som ligger nedenfor lageret, mot sjøen. Et helt skogbelte er borte, kun døde stammer uten bark og farge står tilbake og minner om hvordan området så ut. På hver side av beltet står skogen grønn og fin som før. En trenger ikke klarere bevis, mener Naturvernforbundet.


Forbundet har lenge krevd bedre sikring av saltlageret. De fortviler over at verdifull natur har gått tapt, og frykter at mer står for fall. Vegetasjonen på Langgrunn er spesiell, påpeker de, og krever snarlige tiltak.


Det samme gjorde de for fire år siden. Den gang forfattet de også en politianmeldelse mot grunneieren, Horten havnevesen. Siden har tida gått, men lite skjedd. Naturvernerne har lagt ned tid og ressurser i arbeidet uten synlige resultater, det er knapt så de har til salt i gråten lenger.


Forhåpentlig får de nå hjelp av kommunen. Kommunalsjef Geir Kjellsen ba denne uka havnevesenet forklare seg og finne ut av hva som har skjedd. Eller snarere ikke skjedd. Han virker ikke synlig imponert over havnevesenet og deres evne til å passe på sin leietaker.


For fremdeles står dørene stadig åpne på saltlageret, og kommunen frykter i likhet med naturvernerne at regn og snø kan føre til avrenning, og mer skogdød.


Frykten skaper bekymring og sikkert høyere blodtrykk, slik salt gjerne gjør, men forhåpentlig skaper den også handling fra alle som innerst inne har et hjerte for Langgrunn.
Torgeir Lorentzen, redaktør

Artikkeltags