De viktige tallene

Søndag markerte verdens matematikere den internasjonale pi-dagen. I vår kommune er det helt andre tall som bør bli gjenstand for vår oppmerksomhet.

Vi drukner i informasjon. Statistikk og tall om alt fra seriemordere til iberiasneglen er kun noen tastetrykk unna. Kunsten er å sortere hva som er viktig, og vite hvordan vi skal sammenstille og bruke informasjonen. Ikke minst gjelder dette for politikere og byråkrater som fatter beslutninger på våre vegne.

Slike beslutninger bør selvsagt ikke fattes på grunnlag av synsing og følelser, men på viten om hvordan verden faktisk er. Skal man gjøre vedtak som påvirker barns oppvekstvilkår, næringslivets arbeidsvilkår og pasienters pleievilkår, må oppfattelsen av virkeligheten være så korrekt og omforent som mulig. Det sier seg i grunn selv: Skal man bygge fengsler, bør man vite noe om kriminalitet og befolkningsutvikling. Skal man bekjempe iberiasnegler, bør man vite hvor de bor, hva de lever av, og hva de dør av.

Det handler med andre ord om å finne fram til et felles og bredt beslutningsgrunnlag – et verktøy som politikere og byråkrater kan skule til når de avgir sin stemme, eller stempler et papir.

På Høgskolen i Vestfold er det påbegynt et arbeid som kan være til hjelp. Bakgrunnen var et initiativ fra den såkalte Styringsgruppen for samarbeid Stat/Næringsliv. Gruppen består av Fylkesmannen i Vestfold, samt fem statlige etater, arbeidslivets organisasjoner og høyskolen. Kvinner og menn med makt, men også med en følelse av at de mangler felles kunnskap innen en rekke viktige områder. Resultatet ble programnotatet Vestfold som velferdssamfunn – utarbeidet av Annett Arntzen og Jorun Ulvestad ved høyskolen.

Notatet er interessant lesing for alle som vil sette seg inn i viktige nøkkeltall knyttet til Vestfold, og til Horten kommune. På en rekke velferdsområder sammenlignes vi med statistikk for landet som helhet. Tallene viser blant annet at vi i vår kommunen er oftere arbeidsledig, opplever flere lovbrudd, dør tidligere og produserer mer avfall enn gjennomsnittsnordmannen. Sammenlignet med andre Vestfold-kommuner har vi en høyere andel uføremottakere, er på snittet i sosialhjelp og er noe høyere utdannet enn våre naboer. I tillegg er vi på topp i antall årsverk innen pleie og omsorg per 1.000 innbyggere over 67 år.

Hvert enkelt tall er i seg selv ikke til særlig stor nytte. Når tallene derimot samles og ses i sammenheng med annen statistikk som forteller noe om vår velferd, eller vår mangel på velferd, begynner det å ligne på et nyttig og forståelig arbeidsverktøy. Det dreier seg om å gi stemme til ulike aktører som besitter kunnskap om våre liv og samfunnet vi former og formes av. Lærer og lege, sosialarbeider og veibygger, lensmann og fut – til sammen blir stemmene et kor vi bør lytte til når politikken skal utformes og forvaltningen utøves. Fordi koret gjør vår verden mer forståelig.

På skolen hadde pi og jeg lenge et anstrengt forhold. Riktignok skjønte jeg raskt at tallet var nyttig for å regne ut sirklers omkrets og flateinnhold, men jeg brukte likevel år på å forstå hva pi egentlig var. Løsningen fant jeg i et bilde. Jeg så for meg et piggdekk med en diameter på én meter. Dekket hadde kun én pigg. Om jeg lot hjulet rulle bortover parketten, ble det 3,14 meter mellom hvert hull.

Til potensiell fortvilelse for gulvets imaginære eier. Men til glede for alle oss som liker å vite hva tallene egentlig betyr når de settes inn i en sammenheng.

Ansvarlig redaktør

Torgeir Lorentzen