Bør taperne kunne kreve omkamp?

Det finnes mange gode grunner for å arrangere omkamp når resultatet er uavgjort. Men bør også de som taper kunne kreve omkamp?


Det er 14. juni og en småkjølig sommerdag med dårlig sikt. I Horten rådhus er formannskapet samlet til møte. På bordet ligger en skjenkesak: Stallen Galleri & Cafe ønsker å servere øl og vin på fortausrestaurant. Administrasjonen ber politikerne si nei, snublefaren er for stor, trafikken likeså. Politikerne lytter til administrasjonen, ingen av dem tar ordet, men viser med stemmetegn at de er enige, denne småkjølige sommerdagen med dårlig sikt.


Siden angret politikerne. Mot all kutyme ble saken tatt opp i kommunestyret uka etter og fortausbordene fikk med overveldende flertall de rettigheter de burde ha. Politikerne hadde tenkt seg om og gjorde øvelsen som de fleste av oss finnes så altfor vanskelig: De snudde.


Slikt står det respekt av.

LES OGSÅ: Et glass for lite

Stallen respekterte på sin side premissene i vedtaket. De snekret gjerde rundt serveringen og sørget for to meter fri fortauspassasje, slik kommunen krevde. Her burde denne historien sluttet, men den gjør dessverre ikke det.


For kommunestyrets vedtak var av den midlertidige sorten. Stallens skjenkebevilling gjelder kun fram til 15. september, og må derfor nå opp til ny behandling.


En slik behandling burde vært en formalitet. Så snart administrasjonen hadde konkludert med at det ikke var forhold i skjenkeperioden som kunne oppfattes som problematiske, burde de innstilt på forlengelse av bevillingen – ikke minst med tanke på det klare politiske flertallet, som i slutten av juni med høylytte positive toner ga uttrykk for at de ønsket Stallens fortausservering velkommen.


Det som skjer, er imidlertid følgende: Til tross for at politikerne har vist at de er positive, til tross for at fortausrestauranten forskjønner bybildet, til tross for at Stallen har fulgt alle kommunale pålegg, og til tross for at det ikke har dukket opp nye momenter siden sist, velger administrasjonen nok en gang å vende tommelen ned.


Det står dem selvsagt fritt å gjøre det, men særlig musikalsk er det ikke.


Dels skaper administrasjonen med sin innstilling ny uro i en allerede hardt prøvet utelivsbransje. Dels skaper innstillingen inntrykk av en administrasjon som vil gjenta sin misnøye med politikernes vedtak. Ingen av delene kommer det noe godt ut av.


Omkampen minner for mye om en ankehandling. Som rettsmiddel er selvsagt en anke et høyst legitimt virkemiddel når man vil klage på en avgjørelse. Administrasjonen bør imidlertid ikke stille seg i en situasjon hvor den kan mistenkes for å praktisere ankeordningen overfor byens folkevalgte. I tillegg bør den velge sine omkamper med omhu.


For vi har de politikere vi har. Det gjelder enten man er velger ved et fortausbord eller saksbehandler i rådhuset.

Torgeir Lorentzen, ansvarlig redaktør