Ansiktsløftningen

I min oppvekst var alle enige om at Domus var byens styggeste bygg. I dag er de fleste enige om at det er blant de peneste. Magi, kalles slikt.

Magikeren heter Tor Rød-Larsen. Han ville fornye, forskjønne og forbarme seg over et bygg som hortensere ikke kunne snakke om uten å slå blikket ned i beskjemmelse. I dag hever vi hodet og retter ryggen i møtet med stål, treverk og glassfasader som speiler byen slik vi ønsker å se den.

Ansiktsløftningen har neppe vært Tor Rød-Larsens mest lønnsomme prosjekt. I hvert fall ikke på kort sikt. På lengre sikt kan regnskapet bli et annet, ikke minst for byens innbyggere. For skjønnhet smitter, og ønsket om å skinne minst like kraftig som naboen, er til stede i de fleste sinn. Slikt skaper utvikling og fornyelse, og bidrar til en daglig dose glede for alle som beveger seg i hjertet av byen. Utviklingen er definitivt en skål verdt.

Drammen er en annen by som kan heve glasset. Vi så det så seint som i går, under skisprinten. I løpet av få år har byen blitt kvitt veikryss-stempelet. Neste gang du kjører forbi, ikke gjør det. Stopp. Ta en titt på gresskledde elvebredder med benker og turstier. Og ta en titt på bynære, jordnære og fjordnære boliger. Se hvordan Drammen med enkle, men driftige grep har tilrettelagt for mennesker som søker mot sjø, turterreng og handel. I 2005 startet de "Omdømmeprosjekt Drammen" som et samarbeid mellom kommunen og næringslivet. I 2011 er byen 200 år. Den har all mulig grunn til å feire seg selv.

Horten er ikke et veikryss, men for mange er vi definitivt en fergehavn. Men om Drammen kan klare å snu folks synsinntrykk, kan også vi klare det. Vår kystlinje er det få som kan matche. Vi har vakre Åsgårdstrand, historiske borrehauger og unike Karljohansvern. Vi har en av landets beste småbåthavner, og vi har en takhøyde mange misunner oss. Ikke alt er vi like flinke til å forvalte, og ikke alt løfter vi fram i det lyset det fortjener. Men, mulighetene har vi.

Delvis må vi begynne i det små. Det handler om å være stolt av det vi har å tilby, snakke pent om kommunen vi har valgt å leve våre liv i, og om å delta aktivt i utviklingen. Men det handler også om å våge å tenke de aller største tankene, og å skape grobunn for de modigste blant oss. De som tør tro det er mulig å bli dobbel OL-mester. De som tør tro at vi kan bli verdensledende innen elektronisk utvikling. De som tør tro det er mulig å bli kjent med førstemann på månen.

Forvandlingen av Domus er selvsagt ingen månelanding. Det er likevel et eksempel på at det som synes umulig, kan bli mulig. Det er vår lokale variant av historien om andungen som ble til en svane.

Forvandlingen bør snarest bli pensum for alle innbyggere som går med en drøm om å gjøre byen enda bedre. Og for utbyggere og politikere som via penger og makt, har fått muligheten til å svinge tryllestaven og skape sine egne eventyr.

Torgeir Lorentzen,
ansvarlig redaktør