Svartkledd rock i nysnø

Mandag sendes den nye plata, "Once I Was Alive", ut til butikkhyllene. Til Platekompaniet, nettbutikken cdon og andre musikkselgere. Det blir garantert en dag som vi bli markert litt ekstra av de fire i bandet.
– Skiva har vi spilt inn i et nærmest verneverdig studio på Notodden, "Juke Joint Studio", forteller vokalisten Camilla Hell.
- Og, tilføyer gitarist Per-Christian Frantzen, – det er et analogt studio hvor alt blir spilt inn på store lydbånd. Der var det også mye blues i veggene. Blues- og countryinspirert var også lydmannen vår, Peter Lundell. Det var litt ekstra å ha en Spellemannsvinner bak spakene.

Det er 11 låter på plata, ti av dem er egenproduserte. Den siste er en rein coverlåt, en litt kvikkere versjon av den gamle Marianne Faithfull- og Stones-låten "Sister Morphine". Tekstene og melodiene har de laget selv, litt hver for seg, og mye sammen under gjentatte repetisjoner i øvingslokalet i kjelleren på Teknikerhuset i Ollebakken.
– Men det er rock vi spiller og formidler. Verken mer eller mindre, er bandmedlemmene enige om. De kommer fra forskjellige stilarter, men har samlet seg rundt den gode og energiske rocken.
– Litt svartkledd rock, sier presseomtalen. Hva sier dere?
– Ikke svart som metal, men svart og røff i tekstene, det er nok riktig.
– Musikken er variert. Akkurat sånn rock skal være. Tempovariasjoner og energibruk fra lavt til høyt, smiler Camilla.
Uansett, i omtalene heter det; en kombinasjon av fire ulike musikere skaper et band med et særegent lydbilde. Som en rød tråd gjennom låtene maner tekstene fram et bilde av verden opp ned, med et teatralsk og fandenivoldsk uttrykk. Camilla Hell fronter med en sår og hes stemme og blir akkompagnert av et sjelfullt band.

Bandet Lillith ble dannet i Oslo for åtte år siden. Utgangspunktet var egentlig et bokprosjekt som inkluderte Per-Christian Frantzen og Camilla Hell. De møtte hverandre på folkehøgskole der Per-Christian gikk lydlinje mens Camilla spilte teater. De bestemte seg for et samarbeid, men det ble musikk og ikke bok.
– Det startet I et litt slitent øvingsrom på miljøloftet i Lille Grensen i Oslo, forklarer de.
Opp gjennom årene har bandet gjort flere endringer, når det gjelder sitt musikkstil og medlemmer. Gjengen har nå slått seg ned i Åsgårdstrand og består i dag av Camilla Hell (vokal), Per-Christian Frantzen (gitar), Gregorius Grim Knockelkatt (cello og bass) og Espen "Kvist" Engrønningen (trommer).
Og navnet "Lillith", hvor kommer det fra?
– Lillith skal ha vært den første konen til Adam, som ikke har fått sin nedskrevne plass i Bibelen, forklarer de. Lillith er for bandet en hemmelighetsfull skikkelse som representerer det ufullstendige i mennesket og som rokker på hele den perfekte forestillingen om de to første menneskene. Hun er noe mange har hørt om, men ingen egentlig vet hvem er.

Det tok 4-5 måneder å gjøre plata "Once I Was Alive" ferdig.
– Vi konsentrerte innspillingen rundt noen helger, de ble lange og heftige, forklarer Espen Engrønningen.
– Nå har vi gitt distribusjonsselskapet, "Indie Distribution AS", er ferdig produkt. Det hart kostet oss mye, men vi tror det er verdt det. Det viktigste, og beste, er uansett at vi har fått en distribusjonsavtale. Det åpner dører for oss.
Plata dundrer nå bokstavelig talt ut i hyllene, mens medlemmene i Lillith vil spille – og lage nye låter.
– Vi kommer jo inn på nye melodier, låter og riff hele tida. Men vi vil også spille live, rigge utstyr og ha det gøy med musikken vår. Det gleder vi oss til.