Publikum overraskende bra

Artistene for året har måttet stå til hverandre, og fange ulikt publikum i forskjellige aldrer.
– Om vi har klart dette er det selvfølgelig publikum som avgjør, men jeg tror vi har klart det, forteller Torgeir Lorentzen og smiler.
– For det er ikke arrangøren som er festivalen, det er publikum, legger han til.

Atle Antonsen var veldig fornøyd med publikummet, men ikke så fornøyd med kommunen.
– Publikum løsnet veldig fort, og var overraskende bra, men vi sa jo fra at når vi spiller så løsner det, så det var som forventet, ler han.
Angående kommunen var han ikke fullt så fornøyd. Han kjørte seg bort tre ganger på vei fra Grand Ocean til festivalen, og legger størstedelen av skylda på kommunen for dårlig skilting.
– Resten av Horten som by skal jeg ikke uttale meg om, for der har jeg aldri vært, heller ikke i dag, legger han til og smiler bredt.
Bandet "DDR" spiller kun når folk kommer på at de eksisterer, og promoterer ikke bandet. Dette utgjør kanskje 3 - 4 ganger i året, men Atle forsikrer allikevel at det er dette han lever av, og han gjør det ikke fordi det er gøy.

Valentourettes var kveldens desiderte publikumsfelle. Det var under konserten stappfullt foran scenen, og oppover hele bakken på Vollane. De spilte lenge, og fikk til og med Lars Lillo Stenberg til å synge en sang med de. De lagde, som alltid i Horten, skikkelig leven, og levde minst opp til alles forvenninger.
– Det er det som er så morsomt med det bandet her, du veit aldri hva som skjer, svarte vokalist Tarjei Fosshaug, på spørsmål om noen overraskelser ventet, før konserten.