– Jeg låner og stjeler hemningsløst

Hun er mest kjent for sine ferdigheter på piano. Men Ingrid Olavas nye lidenskap er å slenge ut pucker på sju meter lange shuffleboards.

Shuffleboardene står på utestedet Tilt rett ved Rockefeller, konsertscenen som er en av Musikk-Oslos hjørnesteiner.

Musikkelskende og lekelystne menn i 20- og 30-årene har oppdaget «spillebulen» hvor Ingrid Olava av naturlige årsaker er innom jevnlig. 28-åringens kjæreste er nemlig medeier i utestedet. Her er de to lange, smale shuffleboardene plassert midt i et dunkelt opplyst rom med flipperspill langs veggene.

– Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke kommer flere jenter hit. Det er jo så mange søte gutter som er her og spiller, sier den plateaktuelle artisten.

Hun sender av gårde en puck som stopper i den andre enden av spillets lakkerte treflate. Hadde hun brukt bare ørlite mer kraft, ville pucken havnet i renna og vært ute av spillet.

Gjesten

Tilfeldigheter og kontroll, makt og avmakt er gjennomgangstema i Ingrid Olavas andre album, «The Guest».

«Gjester er i en utsatt posisjon, overlatt til sitt vertskap, og samtidig invitert innenfor forsvarsmuren. De har ikke kontroll, men det har ikke vertskapet heller», står det i skrivet som følger med plata som slippes tirsdag 15. februar.

Det er under to år siden debutalbumet «Juliet’s Wishes» ble mottatt med begeistring av både kritikere og platekjøpere. «Only Just Begun» og de andre låtene hadde blitt til ved pianoet på loftet hjemme på Lillehammer. Det var – ifølge henne selv – «gamle låter» som hun hadde spilt i årevis.

Denne gangen er 10 av 11 sanger skrevet etter at «Juliet’s Wishes» så dagens lys. Hun har hentet inspirasjon fra flysetet, fra overhørte konversasjoner på kafeer og fra venners historier.

– Jeg låner og stjeler hemningsløst fra andre. Men bare litt her og litt der. I tekstene bruker jeg også mye fra mitt eget liv, forsikrer hun.

Albumets første singel – «Warrior Song», som ble sluppet i oktober – skrev hun til en venninne som var lei seg.

– Det var på en måte en gave til henne. For å få henne til å føle seg bedre, forteller musikeren.

Passasjeren

«Passenger», den eneste «gamle» låten på «The Guest», ble utviklet fra en idé på en flytur.

– Jeg er ikke så glad i å fly. Det slo meg at det er likhetstrekk mellom det å sitte i et fly og det å være utrolig forelsket. Du er i andres vold. I flyet må du stole blindt på kapteinen, du er prisgitt en annen, akkurat som du ikke har kontroll når du hengir deg til en person du er vilt forelsket i.

I låten «The Queen» har dronningen kontroll over absolutt alt, bortsett fra det hun ønsker mest av alt: Mannen hun elsker.

Litt inspirasjon har hun også hentet fra HBO-seriene «Rome», «True Blood» og «The Wire». Som mange andre nordmenn har hun sett den ene etter den andre episoden av disse prisbelønte TV-seriene på DVD.

– Makt versus avmakt, og kontroll versus mangel på kontroll, er et slags underliggende element i alle seriene. Vampyrene i «True Blood», for eksempel, er både fryktinngytende og tiltrekkende. Folk er redde for vampyrene, men mange vil likevel fortape seg i dem fordi de har noe som kan gjøre vanlige folk til noe annet enn det de er.

– Vampyren som spilles av Alexander Skarsgård har jo også en enorm tiltrekningskraft. Disse vampyrene forklarte meg vel en del om min hang til å bli fascinert av høye, mørke og bleke rockegutter.

Nervøsiteten

Ingrid Olava forteller at mange musikere tar turen innom Tilt før eller etter konserter i Oslo. Hun legger til at artistene – og da særlig de amerikanske – blir imponert når de ser de lange shuffleboardene, et spill som er mest vanlig i sørstatene i USA.

– Jeg tror ikke det er mange slike i Europa, sier hun mens hun tester glien til en ny puck.

Men innimellom må artisten jobbe også. Hun har allerede tjuvstartet turnérunden i forbindelse med det nye albumet, med en konsert i Stavanger.

– Det er forferdelig å utlevere seg selv gjennom tekst og musikk, men samtidig elsker jeg å synge og spille piano. Det er det jeg vil gjøre i veldig mange år. Siden forrige album har jeg i hvert fall lært noe om hva jeg kan og ikke kan kontrollere. Litt nervøs skal man jo være i forkant av nytt album eller en ny konsert, beroliger hun seg med.

Vinteren

Ingrid Olava er etter hvert blitt kjent for sine coverversjoner, blant annet av Leonard Cohens «Take This Waltz» og Bob Dylans «It’s Alright, Ma (I’m Only Bleeding)».

Da hun av P3 ble bedt om å lage en afterskilåt til påsken 2008, valgte hun en særpreget tolkning av Jokke & Valentinernes «Her kommer vinteren». Den er blitt spilt av over 460.000 ganger på YouTube, og er kanskje den låten nordmenn flest forbinder Ingrid Olava med.

Hun sier det var en ren tilfeldighet som førte til at hun spilte inn sin egen favorittlåt av Jokke.

– Dagen før P3-opptaket begynte jeg å synge den i en taxi fordi sjåføren var så innmari sur – eller kanskje var jeg innmari blid.

– Uansett, jeg satt i passasjersetet, noen venner i baksetet, og jeg klarte ikke å dy meg og begynte å synge: «Har du problemer med å omgås overdrevent positive folk». Vi syntes det var festlig, men taxisjåføren ble ikke mindre sur.

– Ja, ja, alle åt lags kan ingen gjera, som vi sier i Gudbrandsdalen.

Inkubasjonstiden

På det nye albumet har Ingrid Olava brukt de samme musikerne som forrige gang: Erland Dahlen på trommer og Jo Berger Myhre på bass. De tre spiller inn låtene «live» i studio.

– Vi er Ingrid Olava Superband. Bandfølelsen er større nå, og Erland og Jo bidrar mye.

Hun kan imidlertid ikke fraskrive seg ære. «All music and lyrics by Ingrid Olava», står det på omslaget til CD-en. Hun forteller at hun har brukt mye tid på alle låtene, bortsett fra albumets siste låt som produsent Frode Jacobsen mente var perfekt etter første opptak.

– Dette albumet har hatt en lang inkubasjonstid. En av de låtene jeg har jobbet lengst med, er 2 minutter og 40 sekunder lang. Det er nesten skuffende kort, smiler hun.