Krim om kongelig bigamist

– Og egentlig syns jeg dette er den beste boka, sier Aust, etter at "Kongefrykt" nådde bokhandlerne mandag. Boka er en frittstående fortsettelse av den prisbelønte "Hjemsøkt".
Oppmerksomhet
Etter at Aust i fjor erobret både Rivertonprisen og den skandinaviske Glassnøkkelen for "Hjemsøkt", har verden sett annerledes ut. Mellom 20 og 30 arrangementer om boka har han gjennomført, - både uventet og hyggelig, understreker Aust.
– Men det tok tid, sier han. Som tross sin store kunnskap om opplysningstida var nødt til å drive atskillig research før han kunne sette seg til skrivemaskinen. Han ble ferdig til deadline i juni, men det har tatt på. Allerede nå svarer han nei på spørsmålet om det blir bok neste år, nå vil han prioritere familien.
Det er den eneveldige danskekongen Frederik den fjerde, og kongens rundreise i Norge i 1704, som er bakteppet i den nye kriminalromanen. Den omstridte kongen kommer under vær med at det planlegges et komplott mot ham. Det blir utfordringen for den danske professoren Thomas av Boueberge, og hans norske assistent Petter Hortten, som noe motvillig tar på seg oppgaven å avsløre plottet, pluss den nesten umulige oppgaven å sørge for kongens sikkerhet.
Bigamist
– Si noe om kong Frederik.
– En beinhard og eneveldig konge, med avstand til sine undersåtter, men med vilje til å lytte til det de hadde å fortelle. Om han gjorde noe for å hjelpe dem, er jeg usikker på. Dessuten var han bigamist. Gift med dronning Louise, pluss sin elskerinne, som han ikke kunne være foruten.
– Det så lett uoversiktlig ut i de kongelige kretser den gangen også?
– Det som skjer nå er antagelig bare barnemat. Som eneveldig var kongen også kirkens overhode, og det gjaldt tydeligvis en annen moral for folket enn for kongen. Det sies at han hadde en venstrehånds- og en høyrehånds dronning.
– Og det er i denne settingen vi finner komplottet, i skjæringspunktet mellom kjærlighet, hat og sjalusi?
– Jo, men ikke bare der. Det murrer kraftig andre steder også. Norske kjøpmenn er for eksempel misfornøyde med at det syntes å gjelde ett regelverk for danske kjøpmenn, ett annet for de norske. Det var mange grunner til at kongen kunne kjenne en viss uro.
Innom Horten
Aust forteller at heltene hans, vitenskapsmannen og assistenten, nok har utviklet seg siden hans debutbok.
– De har nok erfart atskillig nå. Assistenten er blitt mer moden, mens vitenskapsmannen Thomas nok er på vei til å bli ateist. Både Gud og djevelen er til stede i boka, men for Thomas er det nok slik at opplysningstidas nye vitenskap og bredere innsikt, får ham til å tvile.
– Kommer vi innom Horten i boka?
– Ja, de to er innom Horten gård, blant annet.
– Du har funnet mye stoff i admiral Gyldenløves dagbøker fra reisen i Norge. Hvor fant du den?
– Bibliotekar Synnøve Tangen ved Horten bibliotek skaffet meg en kopi av den, all ære til henne. Den har vært nyttig som kilde for fastsettelse av tidspunkt, steder og begivenheter. Komplottet er oppdiktet selvfølgelig, noen personer er det også. Men romanen kan godt leses som historiebok.
Sier Kurt Aust, den danske hortensforfatteren som ikke legger skjul på at bibliotekene rundt om har vært til uvurderlig hjelp i forarbeidet til boka. Ikke tilfeldig da at han i etterordet skriver: Skam på politikere som er med på å beskjære bibliotekenes budsjetter!..

gro.larsengjengangeren.no