Helt KONGE!

Nå kan de angre, de som ikke kjente sin besøkelsestid. Salen var så godt som full, det sto ikke på det. Hadde den ikke vært lagt til en søndag, like etter at OL begynte, ville det ikke vært et ledig sete å oppdrive. Men man kan spørre seg hvorfor ikke flere fra musikkmiljøet i Horten var der. De gikk nemlig glipp av et show som kan sies å være skreddersydd for spesielt interesserte.
Det er ikke lite de gaper over, gjengen bak "Let it Rock". På én time og tre kvarter søker de å presentere rockens historie, fra dens spede begynnelse i de svartes Negro spirituals og contreymusikk, til mangfoldet av stilarter som preger musikkbildet i dag. Og vi snakker om rock i ordets videste forstand: Ingen grunn til å hoppe over The Platters eller Beatles, selv om artistene gjør et poeng av å krangle om sistnevnte egentlig kan kalles rock.

Frode Alnæs, Paal Flaata, Kim Fairchild, Linda Tørklep og bandet El Cuero utfyller hverandre perfekt. At kristiansundværingen var morsom, visste vi fra før - men ikke at han kunne kombinere gitarspill og sang med stand-up. Lattersalvene satt løst, ikke minst de gangene mannen som omtaler seg selv som "Norges største roll-on" kom inn med en ny og enda villere parykk. Ingen skal si at han ikke har selvironi!
Paal Flaata tolker både Elvis og Bob Dylan overbevisende, mens den vaskeekte bergenseren Kim Fairchild påtar seg rollene som Tina Turner og Aretha Franklin og til slutt jammen Elvis, hun også. Jaggu har de skuespillertalenter! Likevel: Hadde dette vært en konkurranse og ikke en forestilling, ville vår lokale Jørn Arntzen som Elvis anno 1977 stått øverst på pallen - i alle fall om man skal dømme etter publikums elleville begeistring. Med sin fyldige baryton sang han i første omgang "My Prayer" av The Platters, og seinere i forestillingen: Elvis' store hit "Can't help falling in love".

Entusiasmen for øvrig var i beste fall variabel, noe som kan henge sammen med at forestillingen har en tendens til å sprike i alle retninger. Antakelig må den gjøre det, all den stund målet er å fortelle om rockens historie gjennom mer enn sytti år. Men når Frode Alnæs og Øyvind Blomstrøm - gitarist i El Cuero - gir seg i kast med å kåre "tidenes beste gitarriff" kan du se naken angst i øynene til de eldste i salen. Ikke så rart, siden noen av disse riffene er hentet fra låter av Aerosmith og Metallica. De yngste frammøtte sitter til gjengjeld med blanke ansikter, som levende spørsmål, når femti- og sekstitallet presenteres med "All I have to do is dream" av The Everly Brothers og Neil Sedakas "Happy birthday, sweet sixteen".
Mot slutten greide ensemblet å tenne publikum tilstrekkelig til at de i alle fall var villige til å klappe på en og tre, godt hjulpet av et gjensyn med spiselige Beatles.